Sover i timen

«Falsk alarm om frafall», skrev postdoktor Kristoffer Chelsom Vogt nylig i et leserinnlegg. Vogt påpekte at den norske definisjonen på frafall gir inntrykk av at mange dropper ut av videregående skole. Men alarmen om at hver tredje ungdom er frafallen, er falsk, siden definisjonen på frafall er at man fullfører innen fem år, mens gjennomsnittsalderen for fullføring av yrkesfaglig utdanning er hele 28 år i Norge.

Vogt har rett i at det er gode muligheter til å ta fagbrev etter at ungdomsretten går ut når man fyller 24 år. Voksne har full mulighet til både å ta fagbrev som lærling og som praksiskandidat. For å kunne gå opp som praksiskandidater, må man kunne dokumentere at man har lang og variert praksis i faget. Over en tredel av alle fagbrev fra 1998 til 2015 ble tatt gjennom praksiskandidatordningen, viser tall fra Fafo/Frischsenteret.

Det tyder på at det fortsatt er mulig å droppe ut av videregående og gjøre noe annet for skolelei ungdom. De kan finne en trygg havn etter hvert gjennom både yrkespraksis og senere utdanning.

Samtidig viser en studie fra Høgskolen i Oslo at året etter at ungdommer har droppet ut av videregående, er omtrent 30 prosent i jobb. Etter ti år har to tredjedeler fått jobb eller har begynt å studere, mens nesten 10 prosent er trygdet.

Simen Andresen Brodahl (19) fra Oslo, som vi skriver om i denne avisa, er blant de 70 prosentene som ikke fikk jobb da han droppet ut av videregående. Nå har han begynt på yrkesfag igjen og søker læreplass. Foreløpig har han ikke fått napp, men det ser lysere ut fordi Oslo kommune og bransjen nå garanterer læreplass til kvalifiserte elever på service og samferdsel.

Garantien innebærer at Simen ikke vil bli blant de omtrent 30 prosent av søkerne som trolig heller ikke i år får læreplass. Læreplass er viktig, for mangelen på den er hovedårsaken til at omtrent 40 prosent av elevene som begynner på yrkesfag hvert år dropper ut.

Samtidig sier nær 100.000 bedrifter med to eller flere ansatte at de ikke har noen lærling. Potensialet for nye læreplasser er stort. Det er paradoksalt, også fordi det vil mangle omtrent 100.000 fagarbeidere i 2035, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Ifølge Riksrevisjonen er det to årsaker til mangelen på læreplasser:

Fylkeskommunene tar ikke hensyn til arbeidslivets behov for arbeidskraft når de bestemmer hvor mange studieplasser det skal være på hver enkelt studieretning.

Fylkeskommunene jobber ikke godt nok med å skaffe læreplasser. I en undersøkelse sier 45 prosent av bedriftene som har svart, at de sannsynligvis ville tatt inn lærling dersom de delte opplæringen med en annen bedrift, fikk økt informasjon om lærlingordningen eller fikk direkte spørsmål om å ta inn lærlinger.

Rapporten fra Riksrevisjonen ble lagt fram i fjor. Ett år senere unnlot 14 av 19 fylker å svare innen fristen da kunnskapsministeren ba dem gi konkrete tilbakemeldinger om hvor det svikter.

Både politikere, lærere, fylkesansatte og bedrifter påpeker at en del ungdom ikke får læreplass fordi de har for dårlige karakterer og høyt fravær. Noen er umodne, noen sliter med psykiske helse, rus eller familiesituasjon.

Det må heller ikke bli noen sovepute. I stedet må videregående skole rigges til å møte elever med utfordringer. Muligheten for læreplass er ikke særlig bedre for de med gode karakterer og lavt fravær: Bare 71 prosent av søkerne med en gjennomsnittskarakter på 4 og 5 til 9 prosent fravær fikk læreplass i 2015. Det er på tide at fylkeskommunene våkner og tar oppgaven mer alvorlig.