Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kan Kommunebarometeret treffe mer presist?

Etter gode innspill fra flere i Kommune-Norge, tester vi en alternativ metode i Kommunebarometeret. Den vil antakelig føre til at større kommuner kommer enda bedre ut enn før.

Like før sommeren publiserte Kommunal Rapport den endelige tabellen i Kommunebarometeret. Mest oppmerksomhet fikk naturligvis Dovre kommune, som topper tabellen for første gang. Senterpartiet brukte senest torsdag denne uka Kommunal Rapports måling som sannhetsvitne på at småkommunene er flinke. I de fleste årene vi har laget barometeret, har en relativt liten kommune kommet helt på toppen av tabellen. Men samlet sett er det i år de større kommunene som kommer klart best ut. Det er også de største kommunene som har klart å forbedre størst andel av nøkkeltallene som er i bruk i barometeret.

Spørsmålet er likevel om forskjellene skulle vært enda større, slik de faktisk er i andre målinger. Både i NHOs delvis kommunerelaterte måling og ikke minst i produktivitetsindeksen fra Teknisk beregningsutvalg, kommer de store kommunene klart bedre ut enn i Kommunebarometeret.

Jakten på riktig metode

Så lenge vi skal måle kommuner på tvers av ulike nøkkeltall og sektorer, trenger vi en felles karakterskala for alle. Etter mitt skjønn er skalaen 1-6, som den klassiske karakterskalaen og samme skala som på en terning, den klart enkleste å benytte. Det er lett å skjønne at 1 er en dårlig karakter, og 6 en god en. Å formidle tydelige budskap er viktig i journalistikken, slik at leseren og brukeren fanger opp hovedpoenget.

Samtidig skal det vi leverer tåle en gransking av metoden. Midtpunktet på alle tabeller i Kommunebarometeret er karakteren 3,5. I dag regnes dette ut fra hva som er verdien til kommunene som får karakteren 1 og karakteren 6. I den alternative metoden vi skal teste ut i høst vil det være landsgjennomsnittet som gir karakteren 3,5.

Karakterene som gis innen nøkkeltall hvor relativt få, små kommuner ligger langt unna resten - det som gjerne kalles utliggere på statistikkspråket - blir i dag urettferdig lave for en del kommuner.

Dette vises kanskje aller best når vi måler hvor mange voksne det er per barn i barnehagene. Såkalte oppholdstimer er årsverk er i snitt 11.363 timer i året. Å ligge på snittet, som for eksempel Eidsberg gjør, gir nå en karakter på 2,3. Men med snittet som midtpunkt, ville Eidsberg - og alle andre rundt snittet, løftes til 3,5 i karakter.

Selv små endringer har betydning

Spiller det noen rolle? Ja. Det er små forskjeller fra plass til plass på tabellene. Om Eidsberg alene fikk forbedret nøkkeltall på dette feltet, ville det løfte kommunen en god del plasser innen barnehage, til og med fire-fem plasser på totaltabellen.

Det er sannsynlig at en slik måte å beregne karakterene på, vil virke positivt for større kommuner. De statistiske utliggerne er gjerne småkommuner som er lite representative for totalen.

Vi vil teste ut hvordan denne metoden fungerer, og i 2017 og 2018 sammenlikne med den gamle metoden. I første omgang vil vi publisere resultatene som en del av analysene vi publiserer, og inviterer leserne til å komme med respons på om dette er en metodisk bedre måte å lage skalaen på.

Skal ikke være en fasit å tilpasse seg

Hvorfor vil vi i tilfelle endre på metoden? Noe av det vi får kritikk for når vi lager Kommunebarometeret, er at metoden endres over tid, av og til ganske betydelig.

Svaret på det er at Kommunebarometeret ikke er fasiten som Kommune-Norge skal tilpasse seg, men et forsøk på å måle det til enhver tid mest relevante i sektoren. Det som var relevant for ti år siden, kan være utdatert i dag.

Å endre på karakterskalaen vil uansett være et resultat av tilbakemeldinger fra brukerne. Flere har lurt på hvorfor ikke midtpunktet er gjennomsnittet. Noen har foreslått at snittet kunne settes lik verdien 100, og at alt kunne beregnes til en verdi på den skalaen. Da ville også de som virkelig ligger langt foran de andre kommunene, få ekstra uttelling for det.

Det er en interessant tanke. I eksempelet med bemanningen i barnehagene ville det bety at de beste kommunene ville få en poengsum på nesten 130, mens de dårligste ville havne på drøyt 90 poeng. Mens de med størst areal ville få en poengsum på over 200.

En slik metode, hvor snittet er 100 og alt annet plasseres i forhold til det, vil overvurdere nøkkeltall hvor det er store forskjeller, men hvor disse kanskje egentlig ikke er så avgjørende – eller hvor den reelle skalaen kommunene kan ligge på, er naturlig bred. Karakterskalaen 1-6 sikrer likhet uansett hva slags nøkkeltall det er snakk om. Dermed er det vekten av de ulike nøkkeltallene som vil avgjøre hvor stor betydning de i realiteten får i barometeret.

Må fortelle flere historier

Her tar vi mange valg, og det viktigste må være at de er rotfestet i sunn fornuft. Vi ønsker samtidig å gi et helhetlig bilde, som kan fortelle flere historier samtidig. Verden er i farger, og det må være grenser for hvor mye vi kan forenkle fortellingene. Likevel: Vi ønsker kontinuerlig å forbedre metoden. Kommunebarometeret skal ikke være en rebus hvor kommunene kan tilpasse seg målekriteriene. Det skal være en måling av hvordan kommunene driver totalt sett. Da må den være oppdatert og bestå av mange fasetter.