Distriktspolitikken engasjerer mange, men var ikke tema i den første partilederdebatten. Det vil den trolig bli senere, skriver Jan Inge Krossli. Foto: Arendalsuka
Distriktspolitikken engasjerer mange, men var ikke tema i den første partilederdebatten. Det vil den trolig bli senere, skriver Jan Inge Krossli. Foto: Arendalsuka
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kjemper om å eie valgkampen

Startskuddet for valgkampinnspurten gikk med partilederdebatten fra Arendalsuka mandag. Hva fortalte den om årets valg?

ARENDAL

Høyre og Ap har sterkest sakseierskap til økonomi og skatt, og vil tjene på at det er tema i valgkampen.

Allerede rett etter debatten, som er blitt en tradisjon, trillet dagsavisene terning og kåret SV-leder Audun Lysbakken til vinner i en litt kaotisk debatt. Vi skal ikke gjenta det, men heller bruke debatten til å få et overblikk over valgkampen, valget og hva det kan bety for Kommune-Norge.

Vi er ved et dramatisk økonomisk veiskille i Norge, var første tema. De fete årene er over. Fellesskapets inntekter fra oljen går ned. Både fordi reservene snart er tomme, og fordi klimakrisen krever det, må det skje et grønt skifte til fornybare løsninger. Samtidig som inntektene faller, vil utgiftene øke til pensjon og dobbelt så mange eldre vil trenge pleie.

Venstresidens løsning er å øke skattene igjen, etter regjeringens 21 milliarder i lettelser. Uansett vil de offentlige budsjettene bli trangere i årene som kommer, og det vil merkes på kommuneøkonomien. Kommunene vil måtte ta i bruk ny velferdsteknologi og digitale løsninger på alle områder. De vil møte strengere krav til effektiv drift, og samtidig til kompetansen i tjenestene.

Høyre og Ap har sterkest sakseierskap til økonomi og skatt, og vil tjene på at det er tema i valgkampen.

To deltok i sin første stortingsvalgkamp som partileder: Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum. Ap og Sp ligger fortsatt an til å bli kjernen i en ny regjering etter valget. Men de rødgrønnes forsprang fra i vår har skrumpet inn, og valgresultatet er mer åpent. Snittet av meningsmålingene så langt i august gir rødgrønn side et forsprang på 88 mot 81 mandater, ifølge Poll of polls. Både Sp og Ap går tilbake. Helt siden mars har det samme forspranget vært 91–78.

Sperregrensen på 4 prosent for å være med på å dele de 19 utjevningsmandatene kan bli viktigere i dette valget enn noen gang før. Både Venstre og Miljøpartiet De Grønne ser opp mot sperregrensen på 4 prosent. Venstre har ligget under siden mars, og det ser ut til å være avgjørende for at den blå regjeringen skal fortsette at de kommer seg over. En rødgrønn regjering er avhengig av at SV klarer det, og partiet ser nå ut til å ha stabilisert seg på trygg avstand fra 3-tallet.

For første gang siden valget i 2001 er regjeringsalternativene på begge sider uklare. Høyre og Frp går selvsagt til valg på å fortsette sammen. Men det er splittelse på borgerlig side. Venstre og KrF vil at Høyre skal bryte med Frp og velge samarbeid mot sentrum i stedet. Statsminister Erna Solberg vil at alle fire skal samarbeide. Venstre og KrF vil ikke inngå en samarbeidsavtale som sist, men ender trolig opp med å peke på en blå regjering, hvis det blir flertall for den.

Ap, Sp og SV er innstilt på å danne en ny rødgrønn regjering. Støre vil ikke ha med Rødt og MDG i regjering, men kan samarbeide med dem for å få flertall.

Før sommeren sto striden om sentralisering av statlige tjenester høyt på dagsordenen. I distriktspolitikken er det Sp som har sakseierskapet alene. De er avhengig av at saken forblir viktig for å holde sitt høye nivå. Det var ikke tema i den første partilederdebatten, men vil trolig bli det senere. Striden engasjerer mange velgere. Det er grunn til å tro at motstanden mot sentralisering stikker så dypt og oppleves så viktig at den vil holde seg fram til valget – om ikke så intenst som da ulvedebatten raste og Stortinget vedtok kommunesammenslåinger før sommeren.