Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) kan ikke lenger gi regjeringen flertall hver for seg. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Flertall for full frivillighet

Kommentar. Erna Solbergs nye regjering har mistet sitt flertall sammen med Venstre. Det kan få konsekvenser for kommunene.
12.9 2017 11:05

Valget ga et knappere og annerledes borgerlig flertall på Stortinget de neste fire årene.

Både Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti gikk tilbake. I forrige periode hadde regjeringen flertall sammen med enten Venstre eller KrF. Nå trenger de begge partier for å få flertall. Det begrenser regjeringens handlingsrom.

Statsminister Erna Solberg (H) inviterte allerede valgkvelden de fire partiene til samtaler. Det takket alle høflig ja til. Partilederne Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF) gjentok samtidig det de har sagt lenge: Det er ikke aktuelt å inngå noen formell avtale med regjeringen – som for fire år siden. De fire er ikke lenger «samarbeidspartiene». Det vil gjøre forhandlingene i Stortinget mer krevende.

KrF og Venstre vil ikke aktivt støtte en regjering hvor Frp deltar. De er tvert imot på regjeringsjakt, og vil kaste ut Frp for selv å danne en sentrum-høyre-regjering sammen med Høyre. Eller enda verre, sett fra Erna Solbergs perspektiv, KrF kan skifte side og danne flertall sammen med de rødgrønne. KrF gjorde et katastrofevalg, men de er på vippen i det nye Stortinget. Det gir dem store muligheter til innflytelse. Det kan også få konsekvenser for Stortinget.

Som Steinkjer-ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) peker på i Kommunal Rapports nettavis, er det for eksempel ikke lenger flertall for å tvangssammenslå kommuner i det nye Stortinget.

Høyre, Frp og Venstre har utgjort flertallet i Stortinget for å vedta sammenslåinger mot kommunenes vilje i noen unntakstilfeller. KrF og Ap støttet dette ved inngangen til forrige periode, men skiftet mening.

Det betyr at kommunesammenslåinger i kommende periode vil være basert på full frivillighet. Det kan også bety at KrF vil bidra til å reversere enkelte tvangssammenslåinger, dersom kommuner ønsker det. Leka og Bindal står fremst i køen her. Det er sannsynlig at Sp vil fremme et forslag i Stortinget på oppfordring fra disse kommunene, om å reversere sammenslåingsvedtaket fra juni. KrF kan komme til å bidra til flertall for et slikt forslag.

Men i regionreformen støttet også KrF tvang. De fikk det ikke helt som de ville i reformen, men det er trolig at de vil stå ved det de stemte for i juni.

Også endringene i inntektssystemet for kommunene fikk regjeringen vedtatt med kun Venstres støtte. «Frivillig små» kommuner taper på endringene som er innført fra i år. Kommuner får heller ikke ekstra tilskudd bare fordi de har få innbyggere, de må også ha reelle distriktspolitiske utfordringer.

Det er altså ikke flertall for dette inntektssystemet på det nye Stortinget. Men det er også et komplisert system som er krevende å ende dersom man ikke sitter i regjering. Det kan for eksempel komme forslag fra de rødgrønne i forbindelse med kommuneproposisjonen neste vår om å utrede konsekvensene av det nye inntektssystemet, slik Ap har programfestet. Et slikt forslag kan få flertall med KrF.

Det kan også komme forslag om mer konkrete endringer i inntektssystemet, for eksempel å oppheve skillet mellom «frivillig» og «ufrivillig» små kommuner, som KrF må ta stilling til. Men dette vil gripe inn i partiets budsjettforhandlinger med regjeringen. De blir vanskelige nok, og KrF kan ønske å prioritere andre hjertesaker enn kommunenes inntektssystem.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.