Kan restarte regionreformen

Med drahjelp fra Venstre og Kristelig Folkeparti fikk kommunalminister Jan Tore Sanner (H) til det de rødgrønne måtte gi opp i sin regjeringstid: En reform av regionstrukturen.

Men det er et skjørt byggverk, vedtatt mot viljen til de fleste fylkene. Med en ny regjering står det for fall.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har lovet at de fylkene som ber om det, skal få opphevet Stortingets sammenslåingsvedtak. Bare sammenslåingene i Agder og Trøndelag har full tilslutning lokalt.

Dersom det blir regjeringsskifte, har Ap-leder Jonas Gahr Støre sagt at han vil sette seg ned med fylkesordførerne for å finne ut hvordan reverseringen skal gjennomføres.

Regionreformen er blitt reformen ingen vil ha. «Makkverk» kaller Støre den i uvanlig klar valgkamptale. Også Venstre og KrF, som tok initiativet til reformen, omtaler den som «uferdig».

Men det er også ganske få som vil ha dagens fylkesstruktur – rundt 20 prosent, ifølge Kommunal Rapports store lokalpolitikerundersøkelse de siste årene. Mange ønsker en reform av det folkevalgte regionale nivået, også i de rødgrønne partiene.

Hvis Støre og hans kommunalminister går i dialog med fylkestoppene i høst, vil veien videre også være tema. Trolig vil de få støtte til å gå i gang med en regionreform som starter med nye oppgaver, slik Ap ønsker.

De rødgrønne partiene har foreslått å overføre en rekke oppgaver fra staten til større regioner, innenfor samferdsel, utdanning, forsking, næringsutvikling og miljø. Disse er blitt nedstemt av det borgerlige flertallet. Samtidig har de gått imot å frata regionene viktige tjenester som videregående opplæring, tannhelse og kollektivtransport for å gi dem til større kommuner.

I Senterpartiets program for kommende periode er det en fanesak å avbyråkratisere og desentralisere Norge. Sp vil flytte oppgaver, makt og ressurser fra statlige direktorater og tilsyn ut til der folk bor. En regionreform kan være en nyttig ramme for en slik politikk.

Rett før sommerferien satte regjeringen ned et ekspertutvalg som skal foreslå flere oppgaver til de nye folkevalgte regionene. Ap vil trolig videreføre og følge opp dette utvalgets arbeid, ifølge Aps kommunalpolitiske talsperson Helga Pedersen i Nationen nylig.

Fra asken av regionreformen kan det altså reise seg en ny reform. Den kan få støtte fra fylkene og et bredt flertall i Stortinget – bortsett fra Høyre og Fremskrittspartiet. Regjeringspartiene vil som kjent fjerne hele mellomnivået.

Kommunereformen vil fortsette hvis det blir borgerlig flertall, men trolig i et litt lavere tempo. Stortingets mulighet til å overprøve lokale vedtak beholdes.

Med en rødgrønn regjering vil kommune- og fylkessammenslåinger være basert på full frivillighet. Ap sier i programmet at de vil «forsterke støtteordningene» til frivillige sammenslåinger, men har ikke varslet noen videre samlet reform av kommunestrukturen.

Regjeringen og Venstre har tilpasset inntektssystemet til en ny kommunestruktur. Kommuner belønnes ikke lenger bare for å ha få innbyggere, de må også ha reelle distriktspolitiske utfordringer. En ny regjering vil trolig reversere mye av disse endringene, selv om Ap i første omgang vil ha en gjennomgang av inntektssystemet.