Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum utfordrer KrF-leder Knut Arild Hareide til å reversere reformer. Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

Regionkamp i Stortinget

Kommentar. Senterpartiet vil ha med KrF på omkamper om kommune- og regionreformen, men de vil følge sitt eget løp. 
21.9 2017 10:17
Hvis regjeringen ikke gir regionene betydelige oppgaver, blir det bråk i Stortinget.

KrF har – til tross for sitt elendige valgresultat – fått stor makt som vippeparti i Stortinget.

Senterpartiet har – til tross for sitt glimrende valgresultat – fått liten makt. Derfor utfordrer de KrF på sine kampsaker.

Sp samlet raskt sine 19 representanter på Stortinget for å feire sin store framgang. Her yppet partileder Trygve Slagsvold Vedum til omkamp om både kommunereformen og regionreformen, og regnet med KrFs hjelp.

Nestleder Olaug Bollestad har holdt fortet for KrF. De stemte imot tvangssammenslåinger av kommuner i juni, men har ikke gått til valg på å reversere vedtakene, påpeker hun.

Andre i stortingsgruppa åpner derimot for å vurdere å støtte reverseringer. Det blir diskusjon i gruppa når et forslag fra Sp kommer til Stortinget.

KrF har inngått en avtale med de andre borgerlige partiene hvor kommune- og regionreformen henger sammen. Hvis de blir med på å reversere kommunereformen, kan det redusere påvirkningen på regionreformen – som er viktigst for dem nå.

KrF stemte for regionreformen i Stortinget, også tvangssammenslåinger, men støtten var kritisk. I valgkampen sa KrF-leder Knut Arild Hareide i Nationen at regionreformen er et «uferdig produkt». Regionene må få flere oppgaver og strukturen «vil ikke stå seg i det lange løp», mente han.

Men KrF vil ikke bli med Sp på noe stormløp mot regionreformen nå i høst. Til Kommunal Rapports nettavis sier Bollestad at partiet jobber langs linjene Stortinget har vedtatt: Et ekspertutvalg som skal finne flere oppgaver til regionene og en utredning av grenseendringer.

Ekspertutvalgets anbefalinger kommer innen 1. februar, og i løpet av våren kommer trolig regjeringen med sitt forslag. Hvis den ikke gir regionene betydelige oppgaver, blir det bråk i Stortinget.

Høyre og Fremskrittspartiet er lite lystne på å styrke et folkevalgt regionnivå som de helst vil fjerne. De vil i størst mulig grad begrense regionenes ansvar til samfunnsutvikling, og kan gå med på å overføre oppgaver knyttet til det. Høyre og Frp vil unngå at regionene blir overkommuner. De ønsker heller å gi flere oppgaver til større primærkommuner, for å stimulere til endringer i kommunestrukturen. Alle andre partier ønsker derimot sterke folkevalgte regioner.

En konflikt om regionenes oppgaver kan i ytterste fall sette hele regionreformen på spissen. Venstre og KrF anser ikke reformen som ferdig før regionene er fylt med nye oppgaver. Hvis de ikke blir fornøyd med helheten, kan hele reformen falle. Men en forhandlingsløsning er mer sannsynlig.

Regionstrukturen er et kompromiss få er fornøyd med. Særlig den gigantiske Viken-regionen har fått mye kritikk.

I Stortinget sto KrF alene om at departementets utredning av grenseendringer måtte være vid nok til å «skape hensiktsmessige regionsgrenser». Dette er et krav de kan spille inn i samtaler med regjeringspartiene, men KrF ønsker jo ikke å inngå noen ny formell samarbeidsavtale. De kan også fremme det som et eget forslag i Stortinget, og trolig få flertall.

Stortingets behandling av oppgavene til våren er en ny anledning til å sette også strukturen på dagsordenen. Til da kan også utredningen om grenseendringer være ferdig.

Skal det gjøres større endringer i regionstrukturen, må det skje før neste sommer. For fylkenes prosesser er det også altfor sent. De skal bli nye regioner fra 2020. Jo lengre tid det går, jo vanskeligere blir det å endre sammenslåinger av både regioner og kommuner. 

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!