Syk virkelighet

Kommunene har lenge vært en versting når det gjelder sykefravær. I den første avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) i 2001 forpliktet de seg til å få ned sykefraværet til 6,7 prosent. Det har de ikke klart. Tvert imot har sykefraværet i kommunesektoren økt fra 8,4 til 9,6 prosent i perioden, ifølge tall fra KS.

I fjor høst satte KS og Nav i gang nødhjelp for 25 store kommuner med høyt sykefravær. Men til tross for tiltak, har det legemeldte sykefraværet økt i nesten halvparten av disse kommunene.

Argumentet fra kommunene og KS om at det ennå er for tidlig å forvente resultater er forståelig, men økningen er likevel et symptom på at noe er galt.

Sykmeldingene koster kommunene 11,5 milliarder kroner hvert år, ifølge KS. Trondheim kommune vil for eksempel kunne spare 35 millioner ved å redusere sykefraværet med 1 prosentpoeng. Én av ti arbeidstakere i kommunal sektor er borte hver dag. Det påvirker åpenbart kvaliteten på tjenestene.

Forklaringene på det høye legemeldte sykefraværet i kommunene er mange. Én av dem er at kvinner har mer enn 80 prosent høyere fravær enn menn, og kvinneandelen i kommunene er høy. Andelen er spesielt høy på sykehjem, i hjemmepleien og i barnehager, der sykefraværet også er høyest. Det er dessuten blitt flere ansatte i disse sektorene de siste årene.

Sykefraværet øker dessuten med alder, og gjennomsnittsalderen i kommunene er høyere enn i statlig og privat sektor.

Fagforeningene roper stadig varsku om underbemanning i de samme sektorene som har høyt sykefravær. Arbeidshverdagen kan være tøff med tunge løft, med vold fra brukere, mange helgevakter og et høyt tempo. Ansatte varsler om at de har det så travelt at pasienter dør alene. En slik arbeidshverdag sliter naturlig ut ansatte.

Samtidig finnes det åpenbart en kur mot høyt sykefravær. For høyt sykefravær følger ikke automatisk av dårlig økonomi, underbemanning eller en tøff arbeidshverdag. Det er store forskjeller mellom fylker, både store og små kommuner og mellom virksomheter i samme kommune. Og ikke minst; det er enorme forskjeller i sykefraværet til tross for like rammebetingelser.

Fafo har undersøkt sykehjem som har hatt et lavere sykefravær enn gjennomsnittet i en fireårsperiode og funnet ut at mye av resepten ligger i kvaliteten på lederne. Sykehjemmene har ledere som er tydelige, som er til stede og som er handlekraftige. Lederne har tett kontakt med de ansatte og de har innsikt i hva som rører seg på arbeidsplassen. Det gjør det mulig å gripe inn raskt når det oppstår frustrasjoner, gnisninger eller konflikter. Lederne har også mot til å møte utfordringene, og de sørger for å ha ansatte med god kompetanse.

Kommunale ledere og lokalpolitikere bør merke seg konklusjonene til Fafo når IA-avtalen skal reforhandles neste år. Bedriftsforbundet har allerede luftet muligheten for å innføre én karensdag og 80 prosent sykelønn, slik Sverige har gjort. Det kan Norge spare omtrent 15 milliarder kroner på, ifølge Bedriftsforbundet.

Snart skal kommunale beslutningstakere fortelle hovedstyret i KS hvordan de mener den nye IA-avtalen bør være. Det vil være et fallitterklæring hvis kommunale ledere går inn for å begrave dagens sykelønnsordning i stedet for å ta fram medisinen som er tilgjengelig i dag og som virker.