De finanspolitiske talspersonene i KrF og Venstre, Kjell Ingolf Ropstad og Terje Breivik, skal forhandle om budsjettet med Høyres finanspolitiske talsmann Nikolai Astrup. For Frp skal Helge André Njåstad lede forhandlingene. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Tøffere for kommunene fra 2019

Kommentar. Regjeringen leverer inntektsveksten den hadde lovet kommunene, men bare så vidt. I resten av perioden blir det tøffere tider, varsler kommunalministeren.
12.10 2017 16:01
Og heller ikke i kommunesektoren er KrFs og Venstres krav nødvendigvis de samme som KS’ sine.

I kommuneproposisjonen i vår la regjeringen opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 3,8 og 4,3 milliarder neste år. Fasiten kom i dagens budsjettforslag, og ligger helt nederst i dette intervallet. 3,8 milliarder mer i fire midler utgjør en realvekst på 1 prosent.  

Når inntektsveksten ligger på laveste lovte nivå, er det et signal til kommunene om hva som kommer i resten av stortingsperioden.

– Regjeringens tydelige signal er at kommunesektoren i årene som kommer må prioritere tydeligere, slik også staten må. Offentlig sektor må jobbe med effektivisering og digitalisering, sier kommunalminister Jan Tore Sanner (H) til Kommunal Rapport i dag.

Alle partier er enige om at bruken av oljepenger må reduseres fordi oljeprisen er lavere og reservene blir mindre. For denne regjeringen er det ikke aktuelt å øke skattene for å finansiere offentlig velferd. Den mener tvert imot at skattelette på sikt vil stimulere til økt verdiskaping og gjøre kaka som kan fordeles større.

Samtidig som regjeringen vil stramme inn finanspolitikken, øker kommunenes utfordringer med eldrebølgen etter 2020. Kostnadsveksten som følge av den demografiske utviklingen er anslått til 2,2 milliarder neste år. Etter 2020 er den anslått til å komme opp mot 5 milliarder årlig.  

I tillegg har kommunene en svært stor gjeldsbelastning, og Norges Bank har varslet at rentene så smått vil stige igjen.

Disse utviklingstrekkene vil legge et sterkt press på kommunenes drift og velferdstjenestene de leverer. Kommunene må prioritere hardere og drive mer effektivt. Det vil gjelde under alle regjeringer.

Effektiviseringspotensialet i kommunesektoren er stort, ifølge Senter for økonomisk forsking ved NTNU: 12 prosent innen barnehage, skole og pleie og omsorg, hvis alle kommuner blir like effektive som den mest effektive sammenliknbare kommunen. Dersom kommunesektoren effektiviserer egen virksomhet med 0,5 prosent, tilsvarer det 1,2 milliarder kroner i 2018.

Kommunaldepartementet «synliggjør» dette potensialet i sitt budsjett, men framover er det sannsynlig at det kommer klarere krav om effektivisering. KS krever at gevinsten av effektivisering må gå til bedre tjenester i kommunene.

Det ligger et slags effektiviseringskrav i endringene som er gjennom ført i inntektssystemet fra i år. Kommuner får ikke lenger kompensert for smådriftsulemper dersom de kunne ha slått seg sammen med andre kommuner uten at reiseavstandene ville blitt for stor. Disse «frivillig små» kommunene er blant taperne i neste års budsjett.

Hvilket budsjett vil bli vedtatt i et storting med et nytt og mer uforutsigbart flertall?

Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å forhandle om budsjettet og kan gi regjeringen flertall. Sentrumspartiene vil i utgangspunktet være positive til kommunenes og KS’ krav, som vil bli fremmet formelt i høringer i stortingskomiteene fra neste uke:

Etterslep av vedlikehold på fylkesveiene, flom- og rassikring, finansiering av ressurskrevende tjenester, underfinansiering av bemanningsnormen i barnehager, svekket statlig finansiering av ressurskrevende tjenester, kutt i regionale utviklingsmidler.

Listen er lang – for lang til at KrF og Venstre får gjennomslag for alt. For først skal de få gjennomslag i sakene som er aller viktigst for dem, og som regjeringen har lagt inn som åpenbare forhandlingskort i budsjettforslaget:

  • Forslaget om å fjerne skatteklasse to (som rammer familier der en av partene er hjemmeværende) for KrF.
  • Forslaget om høyere avgift på tunge elbiler for Venstre–Tesla-avgiften.

Og heller ikke i kommunesektoren er KrFs og Venstres krav nødvendigvis de samme som KS’ sine. For KrF er det viktigste en nasjonal lærernorm–som KS ikke vil ha. For Venstre er det etterutdanning av lærere, som heller ikke står øverst på KS’ liste.  

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!