Grønnkål i toppetasjen

Tidligere i år fikk Oslo sin første offisielle «bybonde», tilknyttet Losætra ved Sørenga.

Losætra er i utgangspunktet et kunstprosjekt, som blant annet handler om å skape liv i et område som er under utvikling og sette søkelys på landbruk i en urban setting, mellom Barcode, byggeområder på Sørenga og landets største trafikkmaskin.

Bonden, Andreas Capjon, lønnes av Norges Bondelag, men stillingen er opprettet som del av et samarbeid mellom bondelaget og Bjørvika Utvikling. Sistnevnte består av noen av landets mektigste eiendomsaktører: Oslo Havn KF, Linstow Eiendom AS, ROM Eiendom AS og Entra Eiendom AS.

Dette er jo ikke selskaper vi vanligvis forbinder med bondelaget eller landbruk, og enda mindre med dyrking av korn og grønnsaker i urbane strøk, så hva skjer?

Jo, større, sentrale næringslivsaktører er i ferd med å erkjenne at dyrking i by handler om noe mer enn småromantisk hagenostalgi. Stadig flere ser både nytte- og inntjeningspotensial fra tettere samarbeid med grønne entreprenører og innovatører.

National Geographic har omtalt det som er på gang som et «grønt gotham», og refererer til faktumet om at det nå bor over 7 milliarder mennesker på kloden. Alle skal ha mat. Dette skaper et økende press på tradisjonelt landbruk; mennesker fordrives, jordsmonn utarmes og miljøet forurenses.

Mange bor og vil bosette seg i byregionene, og det oppstår behov for et mer kortreist landbruk. Det store spørsmålet blir hvordan også byområder kan utnyttes hensiktsmessig, med mål om å få til gode og store avlinger for mer enn enkelthusholdninger. Tilstrekkelig landareal er det ofte sparsomt med i sentrale bystrøk, så hva er løsningen?

Opparbeiding av dyrkbar mark langs underbrukte områder i tilknytning til trafikale innfartsårer og industriområder, som Losætra, er vi etter hvert godt kjent med.

Dyrking på enorme tak av like enorme næringsbygg hører vi også stadig om, gjerne fra Nederland og USA, der særlig New York og Chicago leder an. Chicago kan skilte med verdens største takfarm på hele 75.000 kvadratmeter, det vil si omtrent elleve fotballbaner. Farmen baserer seg ene og alene på fornybar energi, ifølge nettstedet EcoWatch.

Eierne skryter av at de vil produsere «mer enn ti millioner organiske grønnsaker og urter årlig, av førsteklasses sprøyte- og kjemikaliefri kvalitet». Takfarmen bidrar til å skape arbeidsplasser, 50 mennesker er ansatt, og bedriften leverer grønnsaker til Chigagos store matkjeder – blant annet Whole Foods – og forskjellige organisasjoner.

Enda mer nyskapende er eksperimentering i høyden; vertikale drivhus kombinert med butikker, kontorer og boliger. Verdens første såkalte «greenscraper» er under planlegging i Linköping i Östergötland i Sverige, initiert av et selskap som kaller seg Plantagon.

Selve bygningen blir 60 meter høy, over 18 etasjer, som tilsvarer om lag halvparten av Oslo Plaza. Utsalg av planter skjer i første etasje, mens forskjellige firmaer får kontorplasser oppover i bygget.

Det skal fortrinnsvis plantes kinesisk kål, pak choi, i en mengde som tilsvarer 1,3 tonn per dag, eller ca. 5–6.000 porsjoner, ifølge Plantagon, som blant annet samarbeider med Sweco.

Dagbladet, som har omtalt Plantagons høyhus i Linköping i en større reportasje, beskriver hvordan bygget skal ligge i nærheten av regionens ledende energiselskap, Tekniska Verken, og få overskuddsvarme derfra, samtidig som Tekniska Verken skal bruke avfall fra drivhuset til å lage biogass. Dette er vinn, vinn. Kålskraperen skal dessuten framstå som et forskningssenter på framtidens matproduksjon.

Selve dyrkingen vil skje kontinuerlig; vann, varme og energi sirkulerer i et lukket system mens glassfasaden tar inn solenergi. Et transportbånd med tusenvis av kålplanter vil gå i spiral oppover, noe som vil gi plantene mer lys etter hvert som de vokser. Når plantene når toppen, høstes de ferdig ut, mens nye potter lastes inn nedenfra.

Alt foregår uten tilførsel av jord, men med flytende næring, kalt hydroponi. Teknologien er allerede stor i Kina og Japan, som per dags dato har flest vertikale gårder og er ledende på «innendørs» landbruk.

Plantagon, ved direktør Owe Petterson, var foredragsholder på FutureBuilt-konferansen i Oslo i forrige uke. Innlegget hans hadde den treffende tittelen: «Høyhus for kontor og kålproduksjon. Science fiction eller grønn økonomi?». Arrangøren på sin side spør om vi kan spise oss ut av klimakrisen.

Kan vi det? Jeg vet ikke, men ved hjelp av denne typen innovative nærings- og forskingssamarbeid, koblet med grønt entreprenørskap og aktivisme, kan vi kanskje dyrke oss ut av den.