Den positive pleiekulturen som er forutsetningen for å utvikle de gode tjenestene, utvikles gjennom å finne de gode løsningene i det daglige arbeidet, skriver Anne Marie Mork Rokstad. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Den positive pleiekulturen som er forutsetningen for å utvikle de gode tjenestene, utvikles gjennom å finne de gode løsningene i det daglige arbeidet, skriver Anne Marie Mork Rokstad. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

God pleiekultur krever gode ledere

Ledere som er til stede i det daglige arbeidet, er en forutsetning for god kvalitet i omsorgstjenestene.

Det er i de daglige valgene som foretas, at holdninger og praksis kontinuerlig utvikler seg.

I de fleste sammenhenger framheves lederens betydning for utvikling av kvalitet i omsorgstjenestene, og lederen antas å ha avgjørende innflytelse på den omsorgs- eller pleiekultur som etableres på det enkelte arbeidssted.

Omsorgskultur gir seg ulike utslag. I sin doktorgradsavhandling beskriver Anne Marie Sandvoll at pleierne i sykehjem ofte kjenner seg forpliktet av et etablert sett av interne rutiner, en etablert pleiepraksis, som i begrenset grad er påvirkelig av ytre faglige retningslinjer.

Pleierne har utviklet felles uskrevne regler for praksis, og utsagn som «vi bare gjør det» er beskrivende for hvordan en delvis skjult praksis fungerer i ulike avdelinger. Den etablerte praksisen for hvordan «vi gjør det her» er ofte svært lokal og kan være ulik fra avdeling til avdeling på ett og samme sykehjem, uavhengig av personalressurser eller sammensetning av pasientgruppen. 

Det er i denne komplekse kulturen av etablerte sannheter, rutiner og mellommenneskelige relasjoner lederen av virksomheten har fått i oppgave å gå foran i å utvikle omsorgstjenester med høy faglig kvalitet.

For å illustrere kompleksiteten i hvilke forhold som virker inn på etableringen av en positiv pleiekultur, vil jeg trekke fram funnene i en britisk studie som har undersøkt sammenhengen mellom pleiekultur og kvalitet i elleve sykehjem, både offentlige og private, i ulike deler av Storbritannia. Sju nøkkelfaktorer med direkte konsekvenser for kvalitet ble beskrevet:

  • et felles og uttalt ønske om å yte gode tjenester formulert som et overordnet verdigrunnlag

  • en ledelse som evner å skjerme personalgruppen for negativ innflytelse av ytre press som eksempelvis økonomiske innstramninger og andre reguleringer

  • et personale som blir gitt nødvendig myndighet til å ta ansvar for brukernes ve og vel

  • åpenhet og tydelighet om endringer som må til for å ivareta brukernes behov

  • et fellesskap som involverer alle

  • tilpassete rammebetingelser 

  • et tilrettelagt fysisk miljø

Som denne studien viser, oppnås ikke en positiv pleiekultur gjennom å etablere ett enkelt sett av de «riktige» verdiene, ansette den «rette» lederen eller få på plass den «rette» personalgruppen. Den positive pleiekulturen som er forutsetningen for å utvikle de gode tjenestene, utvikles gjennom å finne de gode løsningene i det daglige arbeidet – løsninger som er i tråd med de overordnete verdiene for god faglighet.

Det er i de daglige valgene som foretas, at holdninger og praksis kontinuerlig utvikler seg, enten i tråd med eller i konflikt med ønskete mål. Leder av den enkelte enheten i omsorgstjenestene må derfor ha mulighet til å være til stede og ta del i den løpende utførelsen av omsorgstjenestene.

I en studie der en anerkjent metode for utvikling av personsentrert omsorg til personer med demens ble prøvd ut i tre ulike sykehjem i Norge, så vi at både organiseringen og ledelsen av tilbudene hadde stor betydning for hvorvidt en oppnådde positive resultater. Størrelsen på enhetene og antall ansatte som hver enkelt leder hadde ansvar for, var av betydning for hvorvidt leder kunne være til stede og følge opp endringene som ble besluttet i praksis.

På enheter der leder hadde personalansvar for rundt 50 ansatte, hadde de en praktisk mulighet til å være med i den konkrete gjennomføringen av endringene og støtte de ansatte.

På enheter med rundt 70 ansatte derimot, måtte leder bruke mye tid på administrative oppgaver og ble derfor fraværende i det daglige arbeidet. Personalet ga da uttrykk for at de følte seg overlatt til seg selv. De valgte da løsninger som de var trygge på, hvilket ofte var det de alltid hadde gjort. De vedtatte endringene for forbedring «rant ut i sanden» som en ansatt så billedlig beskrev det.

Tilstedeværende ledere er en forutsetning for utvikling av en positiv pleiekultur og god kvalitet i tjenestene. Tydelighet i forhold til et overordnet verdigrunnlag, evne til åpen kommunikasjon der alle inkluderes og fleksibilitet som stimulerer kreativitet er viktige egenskaper hos en god leder.

Kompetanseutvikling for å dyktiggjøre personalet er sammen med god ledelse framhevet som viktig for god kvalitet i tjenestene. Det finnes en rekke utdannings- og videreutdanningstilbud som gir formell kompetanse til ansatte i omsorgstjenestene, samt tilbud om kurs og opplæringsprogrammer både lokalt og nasjonalt.

For at personalets kompetanse skal komme brukerne til gode, må imidlertid igjen lederne legge til rette for dette gjennom måten kompetansen etterspørres og brukes. Arbeidet må organiseres slik at de ansatte får mulighet til å utøve sine oppgaver i tråd med den økte kompetansen.

Her har leder for virksomheten en nøkkelrolle i det å strukturere arbeidsoppgavene, fordele ansvar og delegere myndighet slik at den kunnskapen de ansatte besitter, kommer brukerne til gode.