Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Bo med bonus

Gjør plass for boligfellesskapene, med servicetjenester og sosiale aktiviteter på «huset».    

Flere ønsker seg mer sosiale og kollektive boformer, særlig når de blir eldre. Hvor blir det av utviklerne?

Den norske boligproduksjonen preges av ensformige boligformer, der forbrukerne i liten grad er med å påvirke løsningene, påpeker arkitekt Siv Helene Stangeland i det toneangivende arkitektkontoret Helen & Hard i et intervju med Stavanger Aftenblad.

Stangeland viser til hvordan markedet ikke forholder seg til dagens demografiske samfunnsendringer, med flere enslige og single kjøpere på markedet, økende antall deltidsforeldre og aldersboom. Aspekter som arealknapphet og nye krav til bærekraftig byggeri blir heller ikke nok hensyntatt.

 Arkitektkontoret har selv vært med å utvikle svar på utfordringene: Vindmøllebakken bærekraftige bofellesskap er under oppføring i Stavanger, der 34 av 49 leiligheter inngår i ett boligfellesskap. Kjøperne får tilgang til egen festsal i en gammel hermetikkfabrikk, takhager og drivhus, felles gårdsrom, vaskerom, storkjøkken, gjestehybler og bildeleordning. Dessuten har de deltatt i planleggingen fra dag én. Metodikken kalles «Gaining by Sharing».

 – Det handler om hvilke individuelle og felles gevinster vi kan få ved å dele hverdagslivet mer med hverandre, og hvordan vi kan oppnå mest mulig klimavennlig materialbruk, drift og ressursbruk, påpeker Stangeland.

 – I boligfellesskap er det større mulighet for å hjelpe hverandre i hverdagen, folk er tettere på hverandre og kan utfylle hverandres behov, sier hun. 

Forskere har funnet fram til det samme. Ifølge NIBR-rapporten «Bolig+, nye boligformer for eldre og folk flest», er beboere i bofellesskap fornøyde. De opplever økt frihet, sosial hjelp og støtte, samt bedre fysisk helse.

Dessuten er interessen blant kjøperne økende. Tall fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) viser at en klar tendens i dag er at flere ønsker seg mer sosiale og kollektive boformer, særlig når de blir eldre, ifølge Aftenposten.

Så hvor blir det av utviklerne? Med unntak av Vindmøllebakken i Stavanger, et Europan-prosjekt i Bergen, samt Selvaags Bolig Pluss-konsepter, er det få konkrete kollektivprosjekter å spore her hjemme, annet enn enkelte privat initierte. Dette til tross for at andre nordiske og europeiske land for alvor er i ferd med å fange opp strukturelle endringer og en ny «deleånd».

I Tyskland og Sveits er det, de siste fem årene, blitt utviklet flere større boligkollektiv, blant dem Hunziker i Zürich, med 13 nybygg og 450 leiligheter i ett bypreget område. Samtlige boenheter har fleksible romløsninger, men i utgangspunktet ikke egen stue og kjøkken. Til gjengjeld finnes det mange kafeer og spisesteder på området, små verksteder og kunstnerstudioer, butikker, servicetjenester og gjesteleiligheter.

I Danmark har arkitekt Dorte Mandrup fått positiv oppmerksomhet for sitt kollektivprosjekt kalt Lange Eng, i Albertslund, rettet mot aktive barnefamilier, mens CF Møller, ett av Skandinavias største arkitektfirmaer, er involvert i utviklingen av flere større boligbygg- og boområder i Stockholm, der konseptene baserer seg på fellesskapsløsninger: Hager – gjerne på taket – og drivhus. Første etasjer har lobby og lett tilgjengelighet til fasiliteter som barnehage og verksteder. Det foreslås treningssentre, vaskeri, felles kjølerom, sykkel- og bildeldingstjenester, egen bar og galleri. 

Norge har, sant å si, aldri vært noe foregangsland når det gjelder kollektive boligløsninger for brede kjøpergrupper, men det finnes noen hederlige unntak å lære fra. I disse dager lanseres en bok om ett av Norges første, virkelig store boligfellesskap, Borettslaget Kollektivet, på Hovseter i Oslo. Kollektivet sto innflytningsklart i 1975, med to høyblokker og etter hvert en lavblokk.

Kollektivet, som markerer 40-årsjubileum i høst, ble drevet fram av foregangskvinner fra Oslo Kvinnesaksforening, Oslo krets av Norske kvinnelige akademikeres Landsforbund og Oslo Yrkeskvinners klubb, i samarbeid med USBL. Kvinnene var inspirert av såkalte «service-hus» fra Sverige og Danmark og opptatt av hvordan forskjellige tjenester i tilknytning til eget boligfellesskap skulle bidra til å lette de yrkesaktive damenes hverdag. Etter hvert oppdaget man også verdien og effekten av frivillig innsats, særlig knyttet til felles måltider og dugnads- og arbeidsgrupper.

Det er interessant å lese om Kollektivets historikk i lys av dagens tendenser, og se på hva grunnleggerne og ulike beboere gjennom tidene trekker fram som selve bonusen ved å bo på denne måten. Det er mulig det kalles «Gaining by Sharing» i dag, men også for 40 år siden var motivet å utforme rasjonelle, smarte og fleksible boliger med fellesarealer og servicefasiliteter alle kunne dra nytte av.

Målet var å spille på menneskelige ressurser og få noe ut av overskuddet og viljen til å yte det lille ekstra for eget miljø – gi litt og få igjen det dobbelte. Eller på godt norsk: Å vinne ved å dele.

 

Les om Kollektivet på Hovseter her

Les om Gaining By Sharing her