I Trondheim ble det arrangert Climathon for å finne innovative løsninger på et lokalt klimaproblem, der det viste seg at de fleste deltakerne var teknologistudenter. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
I Trondheim ble det arrangert Climathon for å finne innovative løsninger på et lokalt klimaproblem, der det viste seg at de fleste deltakerne var teknologistudenter. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Klimautfordringene må løses av folk flest

Innbyggerne må engasjeres når man skal finne klimaløsninger, men det er en utfordring å engasjere bredt.

Trafikkløsninger handler vel så mye om mennesker og praksisendringer som intelligente systemer.

Climathon 2016 ble avholdt i oktober i Trondheim som en del av en global dugnad der innbyggere i 60 byer skulle komme opp med innovative løsninger på et lokalt klimaproblem i løpet av 24 timer.

Alle kunne i utgangspunktet melde seg på arrangementet, og oppgaven skulle løses i team. Trondheim kommune fortjener applaus for initiativet, men arrangementet viser at det er en utfordring å tiltrekke seg et bredere lag av befolkningen i slike spørsmål.

Deltakerne under årets Climathon besto hovedsakelig av masterstudenter fra teknologistudiene ved NTNU. 

I Trondheim var oppgaven å utvikle en «målbar, integrert og engasjerende løsning» for å redusere CO₂-utslipp fra transportsektoren innen et avgrenset område kalt «Kunnskapsaksen», som er Trondheims hovedakse for transport gjennom sentrum. Fokus var klimaeffekter, innovasjonspotensial og gjennomføringsmulighet.

Teamet måtte i tillegg uttrykke motivasjon og entusiasme i arbeidet, samt være i stand til å videreutvikle ideen i ettertid.

33 deltakere hadde meldt seg på – klare for 24 søvnløse timer med teamdanning, idéutvikling og til slutt en avgjørende presentasjon for et fagpanel. Førstepremien var på 20.000 kroner. Deltakerne var en internasjonal gjeng fra til sammen 13 land.

Gruppearbeidet ble supplert med innledninger og rådgivning fra innleide mentorer. Flere av mentorene var tilgjengelige for deltakerne under hele Climathon. Teamene ble satt sammen på grunnlag av variasjon og tverrfaglighet, og de norske studentene ble fordelt på gruppene for å sikre «lokal kunnskap».

Underveis var det utstrekningsøvelser i form av yoga, tai chi i morgentimene, samt frivillig utendørs «urban safari» i kunnskapsaksen.

Etter 24 intense timer var det endelig tid for å legge fram ideene for fagjuryen. Tredjeplass gikk til gruppa «ADapt» for deres forslag om å gjøre byens busskur grønnere og triveligere, med grønne tak, vindbeskyttende vegger og reklame for Trondheim kommunes kommende arrangementer.

Andreplassen gikk til «T-Hub», som foreslo en innfartsparkering i sør- og nordenden av kunnskapsaksen, der det også var tilrettelagt for sykkelutleie og -parkering, samt levering av matvarer på internettbestilling ved retur.

Førstepremien gikk til gruppa «Toll Trolls» for deres idé om å utvikle en smart brikke som skal bidra til en mer rettferdig og differensiert bomavgift, basert på bilistenes antall kjørte kilometer innenfor «Kunnskapsaksen».

Utover dette kom det ideer om å innføre en bilfri oktober måned for alle bedrifter og privatpersoner lokalisert i kunnskapsaksen, samt utvikling av nye mobilapper til både å kartlegge og motivere befolkningen til å endre transportpraksiser.

Konseptet Climathon inngår i en trend med et stadig sterkere fokus på byer som sted for endring, innovasjon og utslippskutt. Over halvparten av verdens befolkning bor nå i byer, og urbaniseringen er forventet å øke i framtiden.

I tillegg regnes byer for å være mer effektive når det gjelder å skape endringer, ikke minst fordi lokale myndigheter er tettere på innbyggerne.

I forsking på byers arbeid med klimaendringer er det mye fokus på å engasjere innbyggerne i arbeidet med det grønne skiftet. Å skape et lavkarbonsamfunn vil kreve en engasjert og interessert befolkning; hvis innbyggerne selv ikke ser relevansen eller er motiverte nok til å bidra til å endre eksisterende praksiser, blir det vanskelig eller kanskje umulig å skape et samfunn med reduserte utslipp.

Det var utvilsomt motiverte og kunnskapsrike deltakere på Climathon, og resultatene var gjennomtenkte og spennende. Utfordringen deltakerne fikk var kompleks og krevde en tverrfaglig tilnærming. Climathon klarte å engasjere studenter, forskere og entreprenører til å utvikle løsninger.

Samtidig handler trafikkløsninger vel så mye om mennesker og praksisendringer som intelligente systemer, noe som også ble poengtert av arrangørene. Deltakerne representerte en slags teknisk «ekspertinnbygger», med fagbakgrunn innen blant annet industriell økologi, nanoteknologi og fysisk planlegging.

Ansvarlig for Climathon i Trondheim kommune, Chin-Yu Lee, syntes det var det flott at så mange kompetente og engasjerte studenter deltok, men beklagelig at sammensetningen ikke var mer variert. Hvor var samfunnsviterne under denne workshopen? Og ikke minst: Hvor var ikke-akademikerne?

Arrangementer som Climathon kan være en måte å skape engasjement på, men de unge, kunnskapsrike deltakerne var allerede engasjert. Utfordringen framover er å engasjere bredere.