Skinndemokrati i praksis

Da jeg gikk på barneskolen, var Lillebjørn Nilsens En himmel full av stjerner sangen som fortalte oss at barna kunne redde verden. Siden den gang har de fleste kommuner i Norge etablert et eget ungdomsråd eller tilsvarende organ for å gi dem uten stemmerett en mulighet til å påvirke politikken. Likevel har et fåtall gitt dem muligheten til å redde verden.

Demokratiets vilkår er alltid i endring. Nye former for deltakelse i politiske prosesser har de siste tiårene blitt introdusert i norske kommuner, for blant annet for å revitalisere lokaldemokratiet og øke interessen for deltakelse i lokalpolitikken. Noe har fungert, mens andre forsøk har forsvunnet i det stille.

Reformer for å øke innbyggernes direkte innflytelse i beslutningsprosessene er mange, og strekker seg fra økt brukerinnflytelse, gjennom opprettelse av brukerstyrer, via forsøk med direktevalg av ordfører til åpning av kommunestyrenes talerstol for innbyggerne.

Barn og unge har i løpet av en generasjon fått større og flere muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen. Likevel er avstanden til de formelle beslutningsprosessene stor, og alder er fremdeles både et formelt og et uformelt hinder for innpass i store deler av demokratiet.

Deltakelse fra de yngre aldersgruppene er en utfordring for det representative demokratiet – både når det gjelder valgdeltakelse og representasjon i valgte organer, og heller ikke de uten stemmerett har fått eller funnet sin plass i politikken.

De siste tiårene har ungdomsråd dukket opp som paddehatter i de fleste av landets kommuner. Noen har gitt viktige resultater, der barn og unge har fått reell innflytelse på hva som skjer i kommunen. I mange av tilfellene har det likevel blitt med forsøket og symbolet.

Skal ungdomsrådene være noe annet enn et skinndemokrati, som gjør at de folkevalgte kan krysse av ung medvirkning på sjekklisten, må de også være viktige for utformingen av politikken. Det krever mer enn ungdomsrådets eksistens. Det krever myndighet, opplæring og tilrettelegging.

Ungdomsrådene trenger myndighet. Økt deltakelse er ikke det samme som økt innflytelse, og det største problemet for ungdomsrådene er at de ikke har reell makt og myndighet. Etableringen av rådet gir en direkte kanal inn til makten, men likevel er de oftest initiert og kontrollert av dem som sitter med makten. Dersom de ikke er villig til å gi fra seg myndighet, er skinndemokratiet farlig nær.

Det finnes ingen fasit, men tale- og forslagsrett i folkevalgte organer, reell deltakelse og innflytelse i viktige politiske prosesser og råderett over egne midler, er en god start. Innpass i folkevalgte organer er én av få ting som har blitt bedre de siste ti årene, men innpass er ikke nok dersom deltakerne ikke settes i stand til å bruke de mulighetene de er gitt. 

Ungdomsrådene trenger opplæring. Overgangen fra elevrådet til kommunestyret kan sammenliknes med å ha undervisning i norsk, men eksamen i latin. Muligheten til å uttale seg i saker som angår barn og unge og tale- og forslagsrett i folkevalgte organer, er ikke ensbetydende med reell påvirkning på politikken.

For å kunne delta i demokratiet, må vi forstå hvordan demokratiet og de politiske prosessene fungerer. Det gjelder voksne folkevalgte, som får omfattende opplæring i starten av hver kommunestyreperiode, og det gjelder barn og unge som er satt til å representere stemmen til de uten stemmerett.

Ungdomsrådene trenger tilrettelegging. Når barn og unge skal delta på de voksnes premisser og forutsetninger, tar det sakte livet av et ungt engasjement. La ungdommen jobbe med saker de er opptatt av – og med saker dere som kommunestyre trenger å høre de unge stemmene i. Ikke alt annet!

Vil dere ha representanter fra ungdomsrådet til stede og aktive under kommunestyremøtene, så har det stor verdi og lave kostnader å sortere sakslisten deretter. Ikke slit ut engasjementet ved å forvente at de skal sitte og vente på de sakene som engasjerer dem.

Sakspapirer kan være et dødehav selv for en erfaren kommunestyrepolitiker. Ungdomsrådets sekretær har og må ta ansvar for at sakene framstilles for ungdomsrådets medlemmer på en måte som setter dem i stand til å forstå, mene og ytre – på sine premisser og sitt språk.   

Et godt ungdomsråd er bra for demokratiet. Et dårlig ungdomsråd er et skinndemokrati som kaster bort tiden til barn og unge i kommunen. Det er ikke ungdommens engasjement som mangler. Det er de voksnes evner til å bruke engasjementet på en måte som lønner seg for de unge – og for lokalpolitikken.