Enkelte av dem som får norskopplæring i kommunen, har ikke gått på skole i hjemlandet, og har aldri lært å lese og skrive på morsmålet, påpeker Marit Kvamme. Illustrasjonsfoto: Ragnhild Sved

Uten norsk – ingen penger?

Kronikk. Lærer man fortere norsk dess fattigere man er?
1.9 2017 10:14
Vi opplever ofte at språk-innlæringen går sakte, men aldri at det skyldes at man ikke ønsker å lære.

Siv Jensen (Frp), partileder og landets finansminister, har tatt til orde for at flyktninger som ikke har lært seg norsk innen fem år, skal nektes Nav-støtte. Som leder for et stort voksenopplæringssenter som gir norskopplæring til innvandrere og flyktninger, har jeg synspunkter på dette forslaget.

Det stilles allerede i dag krav om å ha bestått prøve på et visst nivå både i norsk og samfunnskunnskap for å få permanent opphold, og for å få statsborgerskap.

Hva slags språknivå tenker finansministeren skal være kravet for å få støtte fra Nav? Skal Nav-ansatte gjennomføre språktesting?

Å kutte i sosiale ytelser fordi man ikke behersker norsk, bryter med noen grunnleggende prinsipper i vår velferdsstat. Skal kravet gjelde kun flyktninger, eller skal det også gjelde andre grupper som har språklige vansker på grunn av medfødte eller ervervete skader? Eller skal man programfeste offentlig diskriminering ved å si at bestemmelsen kun gjelder flyktninger?

Selv om det er vanlig å anta at det tar sju år å lære et nytt språk skikkelig, vil de fleste innvandrere lære tilstrekkelig norsk innen fem år. Men for noen tar det lengre tid.

Flyktninger kommer til oss med svært variert bakgrunn. Enkelte har ikke gått på skole i hjemlandet, og har aldri lært å lese og skrive på morsmålet. Noen er analfabeter fordi de er kvinner, og kommer fra land der det ikke prioriteres å la jenter få skolegang. Andre har høyskole-/universitetsutdanning og lang arbeidserfaring.

Det sier seg selv at for den førstnevnte gruppen, vil det ta lang tid å tilegne seg norskspråklige ferdigheter som er tilstrekkelige til å kunne fungere i arbeidslivet. I tillegg til norskkunnskaper, stilles det også ofte krav til videre utdanning, samt arbeidserfaring, for å få jobb.

Når norske førsteklassinger lærer å lese sitt eget språk, har de gjerne et ordforråd på 5.000 til 6.000 ord. Lesingen bygger på det språket og med de ordene de kan.

Når en voksen kvinne skal lære å lese på et språk hun aldri har lært, har hun null kjente ord å bygge på. Leseopplæring vil gå parallelt med ordinnlæring, og hun har da dobbelt så lang vei å gå, sammenliknet med flyktninger med skolebakgrunn.

Man lærer også andrespråk saktere når man blir eldre. I tillegg har de som har et morsmål i en helt annen språkgruppe enn de europeiske og germanske, stor avstand til det norske språket. Da tar det også lengre tid å lære norsk. Vi opplever ofte ved vår skole at språkinnlæringen går sakte, men vi opplever aldri at det skyldes at man ikke ønsker å lære.

Det er strenge krav for å få opphold som flyktning i Norge. De som kommer igjennom nåløyet, har opplevd krig og store påkjenninger. Da må vi regne med at mange av flyktningene har traumer. Vi vet at traumer fra krig, vold og flukt påvirker evnen til å lære. Hjernen har rett og slett problemer med å lære nye ting når den er i konstant alarmberedskap.

Av de 52.450 flyktningene i Norge i 2014/15, er det anslått at rundt 20.000 har vært utsatt for tortur. Vi vet at de er sårbare med hensyn til å utvikle psykiske problemer, særlig depresjon, posttraumatiske stressreaksjoner, kroniske smerter og somatiske sykdommer. Det er disse vi møter i våre klasserom.

Emosjonell og sosial støtte kan forebygge alvorlighetsgraden av posttraumatisk stresslidelse, mens vedvarende usikkerhet, økonomiske vansker og sosial isolasjon kan forverre symptomene.

Stress, livsbelastninger og traumatiske opplevelser hemmer språklæring. Det har også innvirkning på helse, livskvalitet og arbeidsevne. Det er grunn til å tro at det er mange av disse flyktningene Nav møter. Å straffe dem økonomisk, i tillegg til den isolasjonen helseproblemer og/eller arbeidsledighet kan medføre, vil sannsynligvis forverre totalsituasjonen deres.

Integreringsarbeid må bygge på tillit. Flyktninger er som oss; de vil leve i frie samfunn, ha råderett over egne liv, og ønsker å arbeide og forsørge seg selv. Påføring av skyld, skam og mindreverd hindrer språkinnlæring og integrering.

I Norge har det til nå vært slik at barn av førstegenerasjonsinnvandrere gjør det mye bedre enn foreldrene når det gjelder utdanningsnivå og lønnsinntekt. Dette er fordi vi har ordninger som sosial mobilitet mulig.

Postdoktor Are Skeie Hermansen ved Universitetet i Oslo sier det slik:

«Innvandrerbarna, som alle norske barn, har vokst opp i et likhetssamfunn med gode utdanningsmuligheter og høy økonomisk mobilitet på tvers av generasjoner. Det sosiale utgangspunktet du har i livet betyr mindre for hvordan du klarer deg som voksen i Norge, sammenliknet med mange andre land»

Forslaget til Siv Jensen vil, om det blir gjennomført, sette utviklingen i revers, og skape en underklasse av familier med barn som vil oppleve utenforskap og stigmatisering.

I tillegg overser Jensen god og valid internasjonal forsking om hvilke konsekvenser traumer kan ha på evnen til å lære, og hvilke betingelser som fremmer læring.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.