Vi må beskytte ytringsfriheten

Flere som kunne vært med og nyansert debatten, orker ikke mer. Viktige samfunnsdebattanter trekker seg mer og mer ut av debattene. Mobbere og nettroll tar mer og mer plass, mens mange som har noe fornuftig å komme med, sensurerer seg selv.

Noen samfunnsdebattanter opplever å bli forfulgt og latterliggjort i nettdebatten av grupper som ser seg som meningsmotstandere. Ofte diskuteres ikke da saken, men personen. Det blir opprettet lukkete grupper på nettet der målet er å «knuse» den man er uenig med. Rykter og usannheter blir spredd.

Det må ikke bli slik at vi som ytrer oss, slutter å skrive fordi vi er redd for å bli puttet i båser vi ikke tilhører. Vi må kunne skrive et innlegg på nettet eller en kronikk i en avis uten at vi må kikke oss over skulderen, eller sensurere oss selv mer og mer for ikke å oppleve hets og trusler.

Noen har sluttet helt å ytre seg, mens andre ser seg nødt til å ta en pause av og til. Man blir psykisk sliten av å være på vakt hele tiden. Jeg kjenner flere som deltar i samfunnsdebatten, men som til tider mister nattesøvnen på grunn av hets og trusler. Det er skremmende når man får e-post eller tekstmeldinger etter et innlegg der det står: «Vi vet hvilken skole barna dine går på. Vi vet hvor du bor.»

Familie og venner blir bekymret, og spør hvorfor utsetter dere dere for dette? Jeg vet det er vondt å oppleve slik, det er vondt å stå i stormen. Vi er flere som lurer på om det er verdt det.

Temaer som islam og integrering skaper ofte store diskusjoner. Det er flott å debattere, men ofte er dette temaer som skaper en del splittelse. Det finnes dessverre noen som ikke ønsker et flerkulturelt land, og som er raske til å gi «de flerkulturelle» skylden for alt vondt og ondt som skjer i landet vårt.

Noen ser ikke på ungdom med minoritetsbakgrunn som norske, selv om de er født og oppvokst i Norge, og vil sende deg ut av landet «sitt» hvis du ikke har et helnorsk navn. Andre anser alle muslimer som potensielle terrorister og kjemper mot det mangfoldet vi har i Norge i dag. Jeg skulle ønske de også kunne klare å se de med minoritetsbakgrunn som lykkes, og som bidrar til noe positivt i det flerkulturelle Norge.

På den andre siden finnes det personer som nekter å se de utfordringene det flerkulturelle Norge har – de som raskt kaller deg hatefull, rasist eller islamhater hvis du uttaler deg negativt om det flerkulturelle Norge. Det finnes de som oppretter lukkete grupper på Facebook for å ødelegge for oss som bryter ut av æreskulturen. Det er de som blir krenket uansett hva man skriver. Disse mener selv de beskytter det flerkulturelle, men jeg mener de er med på å forsvare undertrykkelse.

Det kan bli harde kamper mellom disse gruppene, og mange som kunne tenkt seg å ytre seg, blir skremt bort. Ofte kan man som samfunnsdebattant bli heiet fram av enten den ene eller den andre gruppen. Jeg mener det viktigste er at vi har en ærlig og saklig debatt, uten hatefulle stemplinger.

Jeg tenker at det verste er ikke å ytre seg, å gi seg. Tenk om vi skulle slutte å kjempe for kvinnefrigjøring i minoritetsmiljøet, undertrykkelse, homofiles rettigheter og mot rasisme og radikale personer som splitter samfunnet. De liberale og sekulære stemmene må ikke forsvinne. Vi kan ikke la være å ytre oss. Ytringsfriheten er verdt å kjempe for. Uten ytringsfrihet har vi ingen frihet.

Jeg mener vi alle skal tåle kritikk og uenighet, men det er ikke det dette handler om. Det begynner å bli slik at flere og flere fokuserer på personen, ikke på saken. Man «tar» personen, ikke debatten.

Ytringsfriheten trues og mistenkeliggjøres. Hatet og polariseringen øker. Jeg har opplevd å bli brukt av personer jeg ikke ønsker å ha som støttespillere og bli dratt mellom leire jeg ikke har noen tilknytning til. Jeg ønsker ikke at noen bruker mitt navn til sin fordel.

Vi har alle et ansvar for å forsvare ytringsfriheten. Derfor mener jeg det er viktig å debattere hvordan vi som samfunn kan beskytte ytringsfriheten og de som bruker den. Det er ikke akseptabelt at noen truer andre til taushet fordi de ikke liker deres meninger. Vi må tåle ytringer vi ikke liker.