Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie vil lovfeste at varslingsrutiner skal inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie vil lovfeste at varslingsrutiner skal inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Gode tiltak for bedre varsling

Regjeringen foreslår skjerpete regler som skal legge bedre til rette for varsling og styrke varslervernet. Der er et skritt i riktig retning. 

Arbeidsmiljølovens varslingsregler har tre hovedelementer; de fastslår retten til å varsle om kritikkverdige forhold, setter forbud mot å møte varslere med represalier og fastsetter at virksomhetene skal ha interne rutiner for varsling.

I endringsforslaget som nå er på høring, foreslås det minimumskrav til internrutinene: De skal angi framgangsmåte for varsling, for hvordan varselet skal behandles og en oppfordring til å varsle.

Dette innebærer at mange kommuner har en vei å gå. Altfor mange har i dag rutiner som framfor å oppfordre til varsling heller avskrekker potensielle varslere. Avskrekkingen skjer ved å vektlegge at varslingen skal være forsvarlig, krav om kun å varsle internt og oppover i linjen, eller ved å forlange at fakta skal være korrekte.

I loven er det mange skjønnsmessige vurderinger som må klargjøres, for eksempel hva «forsvarlig» betyr.

Internrutinene bør dessuten fastslå at varsleren selv kan avgjøre hvem hun vil varsle til, avhengig av hva varselet gjelder. Du varsler ikke til sjefen hvis det er sjefen du mener er ansvarlig for forholdet du skal varsle om. Varselet må leveres til noen man tror kan gjøre noe med situasjonen.

Å kreve at fakta skal være korrekte, er håpløst. Varsleren er ikke etterforsker – den som mottar varslet må sjekke fakta. Hovedpoenget må være at varsleren er i god tro.

Varslingsrutinene skal ifølge forslaget være skriftlige, tilgjengelige og gjøres kjent for alle ansatte. Dette er viktig. Selv de beste rutiner er uten betydning om de ligger i en skuff.

Ledere som ser varsling som et verktøy for å hindre og avdekke økonomisk kriminalitet, omsorgssvikt eller overgrep, informerer aktivt om reglene. Og de viser i det daglige at de ønsker en åpenhetskultur og kritikk som kan bidra til forbedringer i tjenester eller saksbehandling.

Politikerne bør på sin side kreve aktiv rapportering om hvordan varslingsinstituttet håndteres. Hvis kommunen ikke har hatt en eneste varslingssak på mange år, betyr ikke det at alt går på skinner. Det kan like gjerne være et tegn på en kultur som belønner det å holde kjeft, selv om det innebærer tildekking av kritikkverdige, uetiske eller i verste fall kriminelle forhold.