Anbudsgrense kan gi problemer
Kommunale innkjøpere jubler over nye anbudsgrenser, men endringen vil gjøre det vanskeligere å kontrollere at innkjøpene er etiske.
Regjeringen vedtok før helgen nye forskrifter som gjør at offentlige innkjøpere skal slippe å lyse ut anbud på en verdi inntil 1,1 millioner kroner i den nasjonale databasen Doffin. For helse- og sosialtjenester settes grensen på 6,3 millioner kroner. Endringene trer antakelig i kraft fra nyttår.
Den gamle grensen på 500.000 kroner har stått stille i mange år, og det var ikke unaturlig at den ble justert. Når grensen nå imidlertid mer enn dobles, er det også mange kommunale anbud som ikke lenger vil bli utlyst i den nasjonale databasen. Det blir nok for kommunen å ringe rundt til de leverandørene de selv måtte ønske.
Å redusere byråkratiet rundt innkjøp er i utgangspunktet bra. Det bør være enkelt å handle på vegne av det offentlige. Men det er også et stort ansvar å disponere dine og mine skattepenger. Hvordan pengene brukes og det at de brukes riktig, skal være lett tilgjengelig informasjon for offentligheten og kommunens eiere – innbyggerne.
Utfordringen når det nå blir vesentlig færre anbud som lyses ut i Doffin, er at disse anbudene forsvinner fra offentligheten. Selv om det også for kontrakter verdt under 1,1 millioner kroner er krav om konkurranse og likebehandling, blir det vanskelig for utenforstående å følge med på om kommunen faktisk oppfyller disse kravene.
Det kunne være en god idé med en nasjonal Mini-Doffin, hvor alle kommuner legger inn anbudsprotokoller og hvor det er lett å søke opp hvilke firmaer som er bedt om å levere tilbud på hvilken jobb. Uten et slikt register må kontrollutvalg og kommunerevisorer jevnlig undersøke innkjøpene under Doffin-grensene, for å bidra til åpenhet om kommunens praksis.
Regjeringen fjerner også forhandlingsforbudet. Det er i utgangspunktet positivt for kommunene, men også her blir det viktig at møter blir dokumentert. Effektive og etiske innkjøp avhenger av en dyktig ledelse som sørger for gode systemer og av gode kontrollrutiner som gir offentligheten innsyn i innkjøpene. Alternativet er større fare for nepotisme og i verste fall korrupsjon.