Møre og Romsdal er ett av to fylker som ikke vil slå seg sammen med andre. Fylkesordfører Jon Aasen (Ap) mener at de alene godt kan håndtere de oppgavene som foreløpig er klare for regionene. Arkivfoto: Joakim S. Enger
Møre og Romsdal er ett av to fylker som ikke vil slå seg sammen med andre. Fylkesordfører Jon Aasen (Ap) mener at de alene godt kan håndtere de oppgavene som foreløpig er klare for regionene. Arkivfoto: Joakim S. Enger
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Stort ansvar på fylkene

Høsten tegner til å bli en svært spennende periode både for kommunene og fylkeskommunene. 

Mens kommunereformen nå i stor grad ligger hos fylkesmennene, er det fylkene selv som har ansvaret for å utforme et godt forslag til en framtidig regionstruktur for Norge.

De aller fleste er godt i gang, viser Kommunal Rapports gjennomgang. Bare Oslo og Møre og Romsdal virker i realiteten å være helt på sidelinjen i prosessen. Om samtalene som er i gang fører fram, kan vi se et nytt regionkart med under ti regioner.

Selv om antallet da er i tråd med hva Stortinget har bestemt, er det likevel ikke sikkert at regioninndelingen blir den riktige. Både folketall, kommunikasjoner og geografi er tre ulike faktorer som alle må spille en rolle i prosessen.

Det kan være forståelig at mange fylkeskommuner nå prøver å danne en kjemperegion rundt Oslo – med opp mot 1,4 millioner innbyggere. Men som varaordfører Hans Edvard Askjer (KrF) i Telemark er inne på, er ikke dette noe spesielt godt svar på Stortingets bestilling. I de folketette områdene må nødvendigvis folketall spille en vesentlig rolle – en så stor østlandsregion er nok ikke beste løsning. Kan hende er det mer fornuftig å se på Oslo, Akershus og Østfold, som i langt større grad også er felles bo- og arbeidsmarkedsområder.

Regionreformen er også en god anledning til å vurdere dagens fylkesgrenser. Kommunikasjonene er annerledes enn den gang fylkesgrensene ble lagt, og det vil være synd om dagens grenser automatisk også setter rammen for nye regioner.

På Nordmøre ønsker flere krefter å gå til Trøndelag. Det er ikke sikkert det er riktig løsning, men slike initiativ må i alle fall utredes og vurderes grundig i denne prosessen.

For fylkeskommunene er veien fram til en konklusjon før jul kort. Selv om det kanskje ikke er så mange gulrøtter i form av store nye oppgaver til regionene, er det likevel slik at dagens fylkesstruktur ikke lenger er den Stortinget ønsker. Da gjelder det for fylkespolitikerne å legge et så godt grunnlag for prosessen videre, at det nye kartet også kan bidra til at det blir naturlig å flytte makt og oppgaver fra staten og ut til de nye regionene. Ellers kan Stortinget gripe inn og overstyre de regionale ønskene, slik rikspolitikerne har signalisert at de er villige til.