Kommuner som fortsatt ikke har fattet lokale vedtak om sammenslåing, har en ny sjanse fram til nyttår. Det gjelder å handle nå. Illustrasjon: Kommunal Rapport
Kommuner som fortsatt ikke har fattet lokale vedtak om sammenslåing, har en ny sjanse fram til nyttår. Det gjelder å handle nå. Illustrasjon: Kommunal Rapport
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Siste sjanse

Fylkesmennene har lagt fram forslag som medfører til dels betydelige endringer på kommunekartet. Nå løper tiden ut for kommunene til å finne gode alternativer selv.

Det blir politisk dragkamp i Stortinget om hvor omfattende bruk av tvang som skal benyttes i denne runden i kommunereformen. I enkelte fylker har fylkesmennene foreslått mange sammenslåinger som ikke er vedtatt lokalt. Noen av forslagene er basert på intensjonsavtaler som ikke fikk aksept hos innbyggerne, andre er nye løsninger som i liten grad har vært framme i den lokale debatten.

De frivillige prosessene har så langt redusert antallet kommuner med rundt 50. Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) understreket i Kommunal Rapport sist uke at han ikke vil fremme en blåkopi av fylkesmennenes forslag til Stortinget til våren. Likevel – det er slett ikke utenkelig at vi til våren får et vedtak i nasjonalforsamlingen som fjerner flere kommuner fra kartet.

Stortingsflertallet har sagt at de kan vedta sammenslåinger mot lokale vedtak i «spesielle tilfeller», dersom regionale hensyn tilsier det. De som peker seg ut er enkeltkommuner som blokkerer for sammenslåinger og hvor det lokale synet på sammenslåing er delt omtrent på midten.

I hvor stor grad inndelingen skal være frivillig og basert på lokale hensyn, avgjøres nå. Det er reelt at de kommunene som fortsatt ikke har fattet lokale vedtak, har en ny sjanse fram til nyttår. Særlig for kommuner som er foreslått inn i nye konstellasjoner de selv ikke foretrekker, er det sannsynligvis siste sjanse nå.

Regjeringen har også bedt fylkesmennene om å vurdere kommunestrukturen i sitt fylke på lengre sikt. Til sammen tegner de et helt nytt kommunekart for framtiden, i tråd med målene og kriteriene i kommunereformen. Dette kan legge grunnlaget for å videreføre en reform av kommunestrukturen i neste stortingsperiode, slik både denne regjeringen og Ap-leder Jonas Gahr Støre har sagt de vil.

Det kan være et problem at det er veldig store forskjeller mellom fylkesmennenes forslag. Bare se på de store bykommunene som Fylkesmannen i Møre og Romsdal ønsker, mot den tilrådingen Fylkesmannen i Rogaland har kommet med – hvor løsningsforslaget er langt mer basert på frivillighet.

Uansett: Reformen er sterkt ønsket av Stortinget. Kommunene har faktisk fortsatt anledning til å påvirke resultatet for egen kommune. Men da gjelder det å handle nå.