Det bør vurdere å sette vilkår om at rådmannens etterlønn stoppes eller reduseres når vedkommende får en ny jobb. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Det bør vurdere å sette vilkår om at rådmannens etterlønn stoppes eller reduseres når vedkommende får en ny jobb. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Anstendig, men rimelig

Det er ikke urimelig at rådmenn som må gå fordi de ikke lenger har politikernes tillit, får en sluttpakke.

Det kan blåse hardt på toppene, og når forholdet fryser til, er det alltid rådmannen som må pakke snippeska og dra, som regel uten en ny jobb å gå til. Utgangspunktet for å søke ny jobb, kan også være svekket. Det er rimelig at det følger en sluttpakke med når man brått må forlate en så utsatt posisjon.

Likevel, noen grenser må settes, både med tanke på hvor lenge det skal utbetales etterlønn og andre vilkår som fastsettes i avtalen.

Kommunal Rapport har undersøkt 15 sluttavtaler som ble inngått i fjor, og fant at rådmennene i snitt fikk etterlønn i nesten 18 måneder. Det betyr altså at en del fikk utbetalinger enda lenger. Det kan være forståelige grunner til det, for eksempel å sørge for at vedkommende har inntekt fram til pensjonsalderen. For dem som er yngre, burde halvannet år være mer enn rikelig tid til å finne ny jobb eller skaffe seg ny kompetanse.

Ut over dette, er det viktig at avtalen kan forsvares også overfor innbyggerne, som er vant til å høre at kommunen har dårlig råd. Klimaet for å gi sjenerøse sluttpakker er da også dårligere i det offentlige enn i det private.

Det som også vekker reaksjoner, er at rause sluttpakker gis uten forbehold. Et eksempel er da Astrid Eidsvik trakk seg som sykehusdirektør i Helse Møre og Romsdal med en sluttpakke verdt 2,5 millioner kroner, for kort tid etter å begynne som rådmann i Ålesund med en årslønn på 1,28 millioner – uten avkorting fra helseforetaket.

I fjor sluttet Lillian Nærem som rådmann i Hurdal med 15 måneders etterlønn, for å begynne som skolesjef i Rana. Heller ikke her var det avtalt noen begrensninger i etterlønna.

Det vil ikke være urimelig om det settes et vilkår om at etterlønna stoppes eller reduseres når den tidligere rådmannen får en ny jobb.

Samtidig er det grunn til å advare mot å ta inn i avtalene formuleringer som går langt i å kneble den avgåtte rådmannen, selv om det er forståelig at partene ønsker å legge konflikten bak seg. Hvorfor de kom på kant med hverandre, er som regel av offentlighetens interesse og vanligvis ikke noe som er underlagt taushetsplikt.