Hastverk kan gi dårlig løsning

Nye tilskuddsregler for sykehjem og omsorgsboliger innebærer at det etter 2021 bare gis penger til plasser som gir netto tilvekst i antallet. Bakgrunnen er forståelig – det trengs flere plasser enn vi har i dag for å møte eldrebølgen, samtidig som det kan være lite hensiktsmessig å pusse opp de gamle institusjonsbyggene.

Samtidig har regelendringen utløst et hastverk som det vi beskriver i Verdal i denne ukas avis. Det blir travelt når man i løpet av løpet av fire år skal velge og regulere en passende tomt, planlegge tilbud og funksjoner, gjennomføre anbud og dernest en stor byggeprosess.

Det kan bli knapt med tid til å involvere ansatte, fagfolk, brukere, pårørende og politikere. Kanskje blir det heller ikke tid til å vurdere nøye hvilke behov bygget skal dekke og hvordan.

Det er mye snakk om innovasjon og nytenking i omsorgen. Det innebærer at det må være rom for utprøving og mulighet til å trekke på de erfaringer andre har med nyskapende løsninger. Hvis ikke, blir det lett å ty til det man kjenner fra før – store, institusjonspregete bygninger som ikke legger til rette for gode botilbud eller effektiv drift.

Involvering og forankring er også nødvendig for å få løsninger som skaper begeistring. Det tar tid, men er et ankerfeste i lokaldemokratiet og en nødvendighet når ulike behov skal avveies.

SINTEF-forsker Karin Høyland advarer i en kronikk i Kommunal Rapport mot hastverket vi nå ser flere steder. Hun etterlyser samtidig systematisk etterprøving av nye løsninger. Dette må myndighetene initiere.

Det trengs også systematisering og deling av eksempler på gode prosesser og løsninger, og de må gjøres tilgjengelige for kommuner som er i startgropa med prosjekter i flere hundre millionersklassen.

Virkningen av den nye tilskuddsordningen bør dessuten evalueres opp mot det som er målet; å øke kapasiteten samtidig som man skaper bomiljøer legger til rette for trivsel og god omsorg. Det er ikke for sent å snu dersom det viser seg at ordningen ikke virker etter hensikten.