I barnevernsaker der private konsulenter bistår i saksbehandlingen, må kommunen ha full styring og kontroll. Ilustrasjonsfoto: NTB scanpix
I barnevernsaker der private konsulenter bistår i saksbehandlingen, må kommunen ha full styring og kontroll. Ilustrasjonsfoto: NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Problematisk bruk av private

Omfattende bruk av private aktører i barnevernet har fått statlige myndigheter til å reagere. Avklaringene bør være en vekker for kommunene.

Bruken av private konsulenter har økt over tid, men det nøyaktige omfanget er ikke kjent. Kommunal Rapport fant via Leverandørdatabasen ut at det i 2016 ble utbetalt godt over 200 millioner kroner til selskaper som leverer ulike barnevernstjenester.

Ifølge en rapport fra Vista Analyse benyttet 77 prosent av landets barnevernstjenester i 2014–2015 private aktører til å utføre én eller flere lovpålagte oppgaver. Manglende kapasitet og kompetanse er de viktigste årsakene til at private tjenester kjøpes inn.

Etter at det ble kjent at Land barnevern hadde leid en privat konsulent som leder, ble det fart i avklaringene fra offentlige myndigheter om hvilke oppgaver private kan og ikke kan utføre.

I september fastslo Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) at det er lovstridig ikke bare å leie inn leder av tjenesten og å overlate vedtaksmyndighet til private, men også å sette bort andre avgjørelser som innebærer myndighetsutøvelse.

Det skjer omfattende og inngripende myndighetsutøvelse i barnevernet, selv når det ikke er snakk om omsorgsovertakelse. Bufdir nevner krav om å snakke med barn i enerom, gjennomføre hjemmebesøk eller pålegge medisinsk undersøkelse som eksempler på avgjørelser der det kan være ulovlig å overlate ansvaret til private aktører.

I oktober kom en redegjørelse fra Barne- og likestillingsdepartementet som i større detalj gjør rede for rammene for private aktører. Gjennomgangen bør være en vekker for både politikere og rådmenn.

Bruk av private aktører uten betryggende kontroll kan utgjøre en fare for barns rettssikkerhet, og innleie av konsulenter på korttidskontrakter gir manglende kontinuitet i tjenestene til sårbare barn. Dyrt kan det også være.

For å få en god tjeneste, må kommunene dimensjonere den etter behovet og bygge kompetanse i egne rekker. De må erkjenne at kriser i barnevernet ofte skyldes overbelastning og høyt press i lang tid. Kravene og forventningene til tjenesten – og dem er mange av – må gjenspeiles i de prioriteringene som gjøres, politisk og administrativt.