Annonse
Nyheter
Treg renteendring
Ingen kan beregne sikkert hva rentenedgangen betyr for kommunene. Mange bruker mye fastrente, og nedgangen nå får ikke fullt gjennomslag.
Norges Bank har satt ned renten med 2 prosentpoeng siden årsskiftet. Det slår ikke fullt ut inn i kommuneregnskapene.
– Renteendringer slår ut mye senere i kommuneøkonomien enn i resten av økonomien, sier avdelingsdirektør Eivind Dale i Kommunal- og regionaldepartementet.
Ingen vet nøyaktig hvordan kommunene og fylkeskommunene plasserer sine penger eller hvordan de finansierer investeringene. Noen innskudd og lån har flytende rente, som endrer seg nærmest fra dag til dag. Store deler av lånene, og noe av innskuddene, er imidlertid bundet opp med fast rente; noe langsiktig og noe kortsiktig.
Departementet har grovt beregnet hvordan rentenedgangen slår ut, men Dale vil ikke oppgi beløp nå, like før statsbudsjettet legges fram.
– Kommunene har en veldig høy andel av lånene på fast rente. De beskytter seg mot kortsiktige svingninger, sier assisterende banksjef Are Ropphaugen i DnB.
Og det er fornuftig, mener han. De kommunale tjenestene skal ikke påvirkes av slike svingninger.
Ifølge Ropphaugen følger ikke innskuddene og lånene samme mønster: Lånene har lang bindingstid, innskuddene har som hovedregel flytende rente eller kort bindingstid. Dermed kan rentenedgangen slå raskest gjennom for innskuddene.
Store lån tas dessuten ofte opp i obligasjonsmarkedet.
– Da blir renten i Norges Bank mindre viktig, påpeker Ropphaugen.
Renten på obligasjonslån påvirkes av utviklingen i andre land, særlig i USA. Når renten går opp i USA, kan renten også i det norske obligasjonsmarkedet gå opp, selv om Norges Bank samtidig setter den ned.
