KS-underskuddet var planlagt

Driftsresultatet i KS har forverret seg med 26 millioner på to år. Noe skyldes fjorårets lønnsoppgjør. I all hovedsak har det likevel vært en planlagt utvikling, basert på forventninger om økt kontingent neste landstingsperiode.

Da styret behandlet KS-budsjettet for 1999, understreket administrerende direktør Tom Veierød at utgiftene var større enn det KS kunne tåle flere år på rad. Budsjettet ble saldert med å bruke 14.727.000 kroner av kapitalreserven, samt 3.000.000 kroner fra innsparinger tidligere år. Driftsunderskuddet på drøyt 17 millioner i år, som ligger bak forslaget om å øke kontingenten med opptil 25 prosent, er altså resultatet av et bevisst politisk valg fra styrets side.

– Forslaget ble lagt fram i tro på at styret ville foreslå en vesentlig kontingentøkning i kommende landsmøteperiode, sier Veierød.

Underdekningen i budsjettet oppfatter han som en konsekvens av vedtakene på landstinget og i styringsorganene for øvrig. «Administrasjonen mener å ha fulgt opp politiske vedtak og signaler, men summen av signaler og vedtak forutsetter mer ressurser enn organisasjonen har til rådighet», skrev han i budsjettinnstillingen.

– Jeg kunne ikke lagt fram et budsjett med så stort driftsunderskudd, dersom jeg ikke hadde grunn til å tro på en kontingentøkning. I motsatt fall må utgiftene reduseres allerede i år, er Veierøds kommentar i dag.

– Ville noen av styremedlemmene stramme inn og redusere underskuddet i budsjettet?

– Nei, ingen ga signal om at de ønsket det, men styret bad om å få utredet salg av tjenester til medlemmene.

Det har de fått. Veierød fastslår at KS må dekke større deler av kostnadene på den måten. – Men KS kan aldri bli noe stort konsulentfirma, sier han.

Topplederprogrammet har vært sterkt subsidiert av kontingentpengene. Det skal det bli slutt på. Folkevalgtopplæringen skal fortsatt utvikles av KS-penger, men selve gjennomføringen må hver kommune dekke fullt ut selv.

Økningen i driftsunderskuddet fra 1998 til 1999 skyldes særlig helårsvirkningen av fjorårets lønnsoppgjør, samt mer penger til KS i fylkene, folkevalgtopplæringen og fornyelse av lokaldemokratiet.

Politikerne fikk også en annen klar melding i budsjettinnstillingen:

«Virksomhetsplanen viser nok et år med en stor spredning av arbeidsoppgaver. Organisasjonen hadde vært tjent med en sterkere konsentrasjon og i flere tilfeller bedre kvalitet. (…) Det viser seg imidlertid at forsøk på konsentrasjon møtes av en hverdag preget av at både medlemmer og styrende organer ønsker at organisasjonen må strekke seg enda litt lenger.»

– Ja, jeg er frustrert over dette, bekrefter Veierød.

Skrevet av: Paul Aavik