Hva skal vi med lokalpolitikerne?

«Kommunen som politisk arena er kommet i skyggen av kommunen som nasjonal velferdsprodusent. Borgernes engasjement som velgere er i ferd med å bli erstattet av innbyggernes engasjement som brukere».

Lederne for Kommuneforskningsprogrammet oppsummerte ti års forskning omtrent på denne måten i fjor høst.Egentlig er lokalpolitikerne overflødige. Vi har alle sett hvor store forskjeller det er på for eksempel skoletilbudet i norske kommuner. En sentral stat som tar ansvaret for tjenesteproduksjonen vil bli langt mer rettferdig enn 435 kommuner som har varierende økonomi, forskjellig politisk farge og som prioriterer forskjellig. Tjenestene som kommunene i dag produserer kan like godt utføres av en statlig filial av det enkelte departement. Fordelen ved dette er åpenbar: Departementet kan til enhver tid kontrollere at tjenestetilbudet er likt over hele landet, og at de nasjonale målsettinger som er fastsatt av regjering og storting oppfylles. En annen mulighet er at de lokale tjenestene overlates til ISS, Falken og Partena. Disse private selskapene kan utføre jevnlige brukerundersøkelser, slik at folk flest faktisk kan få større innflytelse over tjenestetilbudet enn de har i dag. Gjennom brukerundersøkelsene er de demokratiske sidene ivaretatt fordi brukerne er spurt. Folk flest slipper å skrive brev til lokalpolitikerne eller protestere utenfor rådhuset fordi de direkte påvirker tjenestetilbudet gjennom å svare på spørreskjemaer en gang i halvåret.Hvilket syn de sentrale politikere har på kommunen, avgjør hvor stor frihet og makt de vil gi den. Etter å ha hørt kommunalministerens foredrag på KS’ landsting, sitter vi igjen med inntrykket av at hun først og fremst oppfatter kommunen som en lokal tjenesteprodusent av statlig bestemte velferdsgoder.Queseth Haarstad argumenterer sterkt for velferdsstatens likhetsideal, for viktige overordnede nasjonale mål og nasjonale standardkrav på en rekke områder, blant annet helse. Men hun innrømmer at tjenesten best kan utføres lokalt dersom det stilles visse krav til hvordan kommunene løser oppgaven. Lovgivning skal avspeile hvilke oppgaver som er nasjonalt prioriterte.Troen på den rettferdige stat er rørende. Vi sier som Rune Gerhardsen sa det til KS-landstinget: Staten er genial, men ikke så genial.Og kommunalministeren er ikke alene om dette synet. Når det kommer til praktisk politikk er det også holdningen til tidligere Ap-regjeringer og til flertallet på Stortinget. Sammenligninger viser at norske kommuner er de mest detaljregulerte i hele Norden. Sentrale politikere stoler ikke på at kommunene vil styre i tråd med deres ønsker. Derfor blir stadig nye oppgaver lovpålagt, og nye reformer sikres gjennom øremerkede midler. At deres politikerkolleger i kommunene etter hvert får temmelig meningsløs hverdag, synes ikke å bekymre nevneverdig. Det blir så få frie midler igjen til å drive politikk for at mange lokalpolitikere trekker seg etter én periode. Jo da, regjeringen, med kommunalministeren i spissen, vil så vel. Egentlig er de mot øremerking og for et livskraftig lokalt folkestyre. Selvfølgelig ønsker også denne kommunalministeren at folk skal finne det meningsfylt å drive med lokalpolitikk.Men da må hun også finne seg i at tjenestetilbudet blir ulikt fra kommune til kommune. Hvis ikke velgerne ser forskjell på Høyre-kommunen Bærum og Ap-kommunen Stange, er det liten vits å gå til urnene. Da må også de sentrale politikerne finne seg i at den ene kommunen satser på konkurranseutsetting og den andre på trim i arbeidstiden for å få ned sykefraværet.Dersom lokalpolitikerne skal få en viktigere rolle i framtiden, må de også kunne skrive ut kommuneskatt, slik de gjør i land som Danmark og England. Da vil lokalpolitikerne virkelig kunne vise fram lokale utstillingsvinduer. Kommunalministeren har allerede tatt initiativet til et forsøk med lokal beskatningsrett. Dette er prisverdig. Så gjenstår det å se om Stortinget gir sin tilslutning…

Troen på den rettferdige stat er rørende

Skrevet av: Kommunal Rapport