Profilering er et tveegget sverd

Noen kommuner tar imidlertid rev i seilene og profilerer seg åpent og freidig, struttende av vilje og pågangsmot. Kommunen lager seg visjoner og mål og signaliserer at den har tro på seg selv. Dersom en slik profilering blir godt synlig, og den kanskje til og med har sin virkning, blir man i tillegg ganske raskt oppmerksom på at profilering er et tveegget sverd.

På slutten av 80-tallet var Porsgrunn kommune inne i en negativ utviklingsperiode med høy arbeidsledighet og et dårlig miljørykte. Kommuneøkonomien fikk en knekk på grunn av nedgang i skatteinntektene og bortfall av selskapsskatt fra industrien. All denne negativiteten gjorde at ungdommene var pessimistiske i sin framtidstro for hjemkommunen, og de reiste ut for å studere med klare målsettinger om ikke å vende tilbake.

Da foretok Porsgrunn-politikerne noen håndgrep med håp om å endre utviklingen til det bedre. Det ble valgt ut enkelte satsingsområder som skulle videreutvikles spesielt, og samtidig forsøke å gi kommunen en mer positiv identitet både innad og utad. De utvalgte satsingsområdene gikk blant annet ut på å aktivisere barn og unge til medvirkning i lokalsamfunnet og et ønske om å gjøre Porsgrunn til en mer miljøvennlig kommune.

Nådde mål
I løpet av 1990-årene klarte Porsgrunn å nå noen av sine mål: En oppryddingsinnsats på miljøsiden over flere år fra både offentlige myndigheter, det frivillige organisasjonsliv og industrien, gjorde Porsgrunn til en miljøkommune. Miljøverndepartementet tildelte i 1997 Porsgrunn og Skien kommuner Miljøbyprisen for sitt engasjement og sin miljøforbedring. Satsingen på barn og unge ga også resultater i form av optimistisk engasjement og aktivitet.
Porsgrunn kommune gjorde resultatene av sine satsingsområder synlige gjennom informasjon og profilering. I dag er Porsgrunn den kommunen i Telemark som har den høyeste tilflyttingen og størst økning i folketallet. Både handelsstanden og næringslivet har gode tider. Til og med utenbys studenter sier de kan tenke seg å slå rot i Porsgrunn etter endte studier, og dette er helt nye toner!
Alt dette av positivitet og ny optimisme kan vi selvsagt ikke tilskrive kommunens krafttak og profileringen av den. Men kommunen drister seg til å ta noe av æren for at en nedgang ble snudd til en oppgang, og at en ny selvtillit har grodd fram hos befolkningen. Kommunen minner sine ansatte og omgivelsene både titt og ofte om hvilke kvaliteter vi står for. Vi kan nok ikke statistisk bevise at profileringen har virket, men vi tror på det allikevel.

Profilering er utvelgelse
Samtidig kan vi tillate oss å betrakte profileringens tveeggede sverd. Profilering er utvelgelse. Noen momenter velges bort for at andre momenter skal trekkes fram i glansen. Mediemessig opplever kommunen at profilerte poenger blir snudd og brukt mot kommunen i negativ forstand. Senest har vi opplevd dette nå i mai måned i Porsgrunn. Et ungdomsmiljø med øket alkoholmisbruk som ble godt synliggjort gjennom media etter natt til 1. mai, ble brukt mot kommunen: «Og dette er kommunen som sier den har barn og unge som spesielt satsingsområde, mens den svikter ungdommen som er utsatt for drikkepress og et tøft ungdomsmiljø», het det i enkelte medier med hevet pekefinger.
Mediene har rett i at kommunen ikke har fått til alt den har ønsket, men det har da kommunen heller aldri hevdet at den har fått til. Kommunen har heller aldri gitt inntrykk av at den med sin satsing på barn og unge har fratatt foreldrene deres foreldreansvar. Men slik kan et forsøk på en positiv profilering alltid vendes 360 grader og bli til et negativt våpen. Porsgrunn kommune har erfart dette på flere enn en måte, men velger allikevel å fortsette å profilere det arbeidet kommunen tror på og som hele distriktet ser de positive ringvirkningene av.