Endelig lysere dager for Jarle (61)

Rimelig og enkelt er det aktivitetstilbudet Nærøy kommune gir Jarle Langstrand.

- Men det har hjulpet meg, sier 61-åringen, med trykk på hver stavelse.

Han er både stolt og glad over å være vaktmesterens assistent på Nærøy sykeheim.

På jobb
Klokken er bare 07.00. Jarle er allerede på plass. En ny aktivitetsdag venter. Først må han innom kjøkkenet og snakke med sine venner der. Her vanker både kaffe og hyggelige ord. Deretter går turen til vaktmester Ivar Løvmo. Tro hva han har av oppdrag i dag? Sammen finner de ut hva som skal prioriteres. Alltid er det noe å ekstra som skal gjøres, og Jarle sier ikke nei.
- Det sosiale miljøet her har alt å si for meg. Her treffer jeg folk å prate med, og her får jeg jobbe litt. Jeg trives.
Jarle forteller mens han viser oss arbeidsplassen sin. Han har eget hus på Nærøy og får hjemmesykepleier på besøk én gang i uken. Det holder. Med jobbing hver dag flyr tiden. Om kvelden er det jo Dagsrevyen og Tjueen med Anne Grosvold.
Men det hender det er mørkt. Helt mørkt. Jarle legger ikke skjul på det. Allerede som ung fikk han erfare hva en dyp depresjon kan være.

Frykten
- Jeg bodde på Østlandet i mange år. Hadde en enkel jobb og mye fritid. Så fikk jeg isjias. Problemene startet. Jeg begynte å vantrives og ble ekstremt opptatt av sykdom. Fordi jeg var tykk og kraftig, fryktet jeg hjerteinfarkt, og etter hvert fikk jeg angst for det meste. Jeg kunne ikke bo alene lenger og flyttet hjem til mor og søsken i Nærøy. Så ble det ett år på sykehus, men jeg kom meg igjen og begynte å jobbe. På 1980-tallet fikk jeg tilbakefall. Det ble nytt opphold på psykiatrisk avdeling. Denne gang ble jeg trygdet.
- Hva er du redd for?- Sykdom og død. Jeg vil ha garantier for livet og evigheten. Er en svak sjel, vet du, sier Jarle og tar en pause.

Kommunens tilbud
Helse- og sosialsjef Kjell Kristensen understreker at Jarles tilfelle viser at selv enkle tilbud kan være til nytte. Men for de med de største problemene er ofte sykehjemmet det eneste alternativet. Eldre over 80 år som sendes til psykiatrisk avdeling ved Namdal sykehus kommer erfaringsmessig veldig fort tilbake.
- Når det gjelder videre utredning og diagnostisering av denne gruppen, har vi problemer med å få gehør både hos primærleger og i andrelinjetjenesten. Det har hendt at vi må plassere dem på sykehjemmet fordi vi ikke har andre muligheter, forteller sykepleiesjef Marit Pedersen.
Hun synes det er greit at kommunene tar ansvaret, men da trenger man veiledning.
Ifølge handlingsplanen for psykisk helsevern har Nærøy bare 45 personer med en alvorlig psykisk lidelse. 16 av disse er over 56 år. Tallet er så lavt i en kommune på Nærøys størrelse at kommunens ledelse antar dette bare er toppen av isfjellet.

Gråsoner
I skillet mellom psykogeriatri og ren geriatri er det da også mange gråsoner, blant annet kan det være vanskelig å skille mellom aldersdemens og depresjon.
- Vi har hatt noen av disse tilfellene på sykehjemmet, forteller geriatrisk sykepleier Ellen Engen.
Selv definerer hun ikke aldersdemens inn i psykogeriatrien.
- Aldersdemente kan ha angst og nedstemthet. Dette følger ofte sykdomsbildet. Denne gruppen får i dag et behandlingstilbud i skjermet enhet på sykehjemmet, sier Engen.
Aldersdemente med utagerende adferd og større personlighetsforandringer hører derimot til i psykogeriatrien, men også disse tilfellene må sykehjemmet takle. I tillegg er det eldre som ofte har depresjon og angst samtidig, og det er en rekke eldre personer med lettere psykiske lidelser som hjemmesykepleien tar seg av.
- Psykogeriatri eller ikke, de fleste har uansett behov for det samme kommunale tjenestetilbudet, det vil si et tilbud som kan gi trygghet og nærhet. Det kan være snakk om bofellesskap og sykehjem, sier helse- og sosialsjef Kristensen.
Og nettopp utbygging innen eldreomsorgen får høyeste prioritet i Nærøy de neste fire år.

Skrevet av: Kirsten Kopland