Renteoppgang betyr lite for kommunene

Hva vil skje dersom alle lån og innskudd i kommunesektoren samtidig går opp med et prosentpoeng? Verken Finansdepartementet, Kommunaldepartementet eller KS har foretatt noen grundig analyse.

Grovt antydes det at nettoutgiften ville bli omtrent 500 millioner. Men da er det ikke tatt hensyn til at mye av gjelden er videreutlån av Husbankmidler, slik at kommunen får tilbake de økte renteutgiftene fra huseierne. Det er heller ikke tatt hensyn til at økt rente på lån til vann, kloakk og renovasjon kan tas inn igjen gjennom avgiftene. Og det er ikke tatt hensyn til at staten skal dekke rentene på lån knyttet til 6-årsreformen og eldrepakken. I tillegg kommer selvsagt at mange kommuner har rentebinding på både lån og innskudd.

Et noe høyere rentenivå vil med andre ord ikke påvirke overskuddet i særlig grad for kommunesektoren samlet. Den kvarte prosenten Norges Bank økte med nå, gir i alle fall ikke særlig grunn til bekymring på kommunenes vegne, er gjennomgangstonen blant dem Kommunal Rapport har kontaktet.

Bør kommunene binde renten?
- Det finnes ikke noen fasit, svarer kunderådgiver Are Ropphaugen i Offentlig sektor i DnB. Hver kommune bør vedta sin egen strategi der pengeplassering og lån ses under ett. Noen kommuner har store innskudd og små lån, andre har det motsatt. Dessuten må kommunen finne ut hvor mye av likvidene som må være disponible umiddelbart og hvor mye som kan bindes over lang tid. Ikke minst må kommunen ha et gjennomtenkt forhold til det å ta renterisiko: Brukes renteinntektene til å finansiere driftsbudsjettet er det grunn til å være forsiktig, endring i rentenivået bør ikke få påvirke tjenestetilbudet i kommunen.
-Hadde jeg vært i en kommune med større lån enn innskudd, ville jeg vurdert å binde renten på en vesentlig del av lånene nå, sier Ropphaugen. Han forventer ikke store endringer, men tror likevel mer på at renten vil gå opp enn ned.

Skrevet av: Paul Aavik