Nyheter
Ap klar for ny landbrukspolitikk
Ap vil vurdere sin landbrukspolitikk og samarbeide med sentrum. Nye virkemidler må til for å opprettholde et sterkt distriktslandbruk, ikke minst av hensyn til bosettingen.
Det mener Aps nye landbrukspolitiske talsmann, Bjarne Håkon Hansen. Han synes omfordelingen fra kornprodusenter på Østlandet har gått langt nok og hilser signalet om en ny stortingsmelding velkommen.
Selv er den tidligere fylkesordføreren i Nord-Trøndelag stemt for en ny debatt om både odelslov og landbrukssamvirkets organisering, slik Sps generalsekretær var inne på i siste nummer av Kommunal Rapport. Men han vil også ha en vurdering av matmoms, pengeoverføringer og tilskuddsordninger i forhold til internasjonale avtaler.
- Altfor mange gårdbrukere må i dag basere sine fremtidige investeringer på jord de ikke eier, men leier. Jeg mener derfor vi må vurdere så vel odelsloven som statens forkjøpsrett. For øvrig er jeg enig med Per Olaf Lundteigen i at vi må se på hvordan landbrukssamvirket organiserer seg. For det som skjer er åpenbart at noen i samfunnet, blant annet store kjeder som Rimi og Rema, tjener mye penger på mat. Samtidig har primærprodusentene hatt en negativ inntektsutvikling, sier Hansen.
Ap tenker nytt
Aps landbrukspolitiske talsmann vil ikke kritisere Gunhild Øyangens politikk, men han trekker følgende konklusjon:
- Vi må bare innse at de virkemidlene vi har brukt for å opprettholde et sterkt distriktslandbruk på 90-tallet ikke kan videreføres neste tiår. Det er grunn til å spørre seg om vi er kommet til det punktet at omfordelingen fra kornprodusenter på Østlandet til arbeidskrevende produksjoner i distriktene har gått langt nok. Jeg mener det, og da blir debatten hva skal være de landbrukspolitiske grepene inn i et nytt årtusen? Her må vi se på hele strukturpolitikken, sier Hansen og fortsetter:
- Bør vi for eksempel dyrke fram heltidsbonden? Det er åpenbart et problem at de som har små produksjoner har større muligheter til å kompensere for bortfall av landbruksinntektene enn de som lever av landbruket. Mange av dem som var 30-35 år da opptrappingsvedtaket kom, driver i dag avviklingsgårdsbruk. De anbefaler rett og slett ikke generasjonsovertakelse. Derfor er jeg glad for at Gjønnes vil legge fram en ny melding om landbrukspolitikken, sier Hansen.
Flyttestrøm
Hansen støtter videre landbruksministeren i at landbrukets rammevilkår kanskje er det viktigste element for å opprettholde et spredt bosettingsmønster. Her trekker han paralleller med forholdene på 60- og 70-tallet.
- På slutten av 60-tallet gikk investeringene i landbruket ned. I Nord-Trøndelag opplevde vi da en stor flyttestrøm. Så fikk vi 70-tallet med Hitra-aksjon og opptrappingsvedtaket. Det ble vedtatt at bonden skulle ha lik lønnsutvikling med industriarbeideren, og veldig gunstige investeringsordninger ble innført. Det førte til en rekke restaureringer av fjøs, mer moderne drift og et mer industrialisert landbruk. I tillegg ble det innført bedre avløserordninger. Ti år etter kunne vi registrere en nettotilflytting i fylket vårt.
Hansen understreker likevel at 70-tallets grep kan inspirere, men ikke kopieres. Internasjonale rammebetingelser har gitt mindre handlefrihet også innen landbrukspolitikken, og de nye grepene må diskuteres i lys av dette.
Aps landbrukspolitiske talsmann Bjarne Håkon Hansen åpner for et samarbeid med sentrum om landbrukspolitikken.