KrF vil erobre Kommune-Norge

Med dette er det bare uendret skattøre som til en viss grad kan gi mer lokalpolitisk armslag, slik nesten samtlige ordførere trygler om. Foreløpig er regjeringsmedlemmer stemt for en slik løsning for å blidgjøre lokalpolitikere før det viktige kommunevalget.

Men på helgens lokalpolitiske konferanse i Bergen talte KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland ordførerne midt imot. Hun gjorde det klinkende klart at neste års fylkes- og kommunevalg ikke vinnes ved å begeistre ordførerne, men innbyggerne.

Tirret ordførerne
- Det er først og fremst ordførerne og lokalpolitikerne som lar seg begeistre av bedring i kommuneøkonomien dersom det også medfører mindre øremerkede midler. Innbyggerne er ikke så opptatt av om service- og velferdstilbudet er et resultat av rammeoverføringer eller øremerkede midler, sa Svarstad Haugland.
Hun presiserte at det i dagens storting bare er aksept for økninger innen visse områder, blant annet eldreomsorg og sykehus.
Midt oppe i dette oppfordret Svarstad Haugland lokalpolitikerne til å stå på for å rekruttere nye medlemmer og finne spennende navn til kommune- og fylkestingsvalget. Her skal KrF stille med de beste listene.
Overfor Kommunal Rapport medgir Svarstad Haugland at det politiske resultatet kan bli noe helt annet etter neste års valg - et resultat som kan føre til at KrF fratar Sp posisjonen som det nest største ordførerpartiet. I dag har KrF 1.100 kommunestyrerepresentanter. Tallet kan bli fordoblet hvis partiets oppslutning blir som dagens meningsmålinger viser.
Varaordfører Jens Arne Stautland i Stord er blant dem som kan overta ordførerklubba hvis KrF fortsetter sin suksess, men han nøler.
- Motivasjonen og lysten til å fortsette er betinget av at budsjettet signaliserer en lysere framtid for Kommune-Norge, sier han til Kommunal Rapport.
Han advarer partiledelsen mot å frata lokalpolitikerne for mye makt. Økt øremerking og reduserte frie inntekter er ikke veien å gå, mener han. Å redusere skattøren år for år, har han bare ett uttrykk for: - Statlig ran.

Får ikke medhold
KrF-lederens innlegg på Bergen-konferansen skapte da også en del murring i rekkene. Mens innleggene i salen hovedsakelig minnet om hyllingsdikt over det å sitte i regjering, var holdningen i korridorene usedvanlig klare: Skal KrF vinne nok et valg må kommunepolitikerne få noe å gå til valg på. Regjeringen må oppfylle sitt løfte om økte overføringer til kommunene, og pengene bør helst ikke være øremerket.
KrF-ordfører Jan Erik Gyllensten i Bamble sier det slik: - Det vi trenger mest, er økte frie inntekter. Jeg er derfor mot redusert skattøre og enda mer øremerking som kommunene må ha egenandeler for å innfri. Mitt råd er: Følg opp Rattsø II slik at man får den omfordelingen som ligger der. Hos oss er det bare kultursektoren som ikke er lovpålagt. Den utgjør 2 prosent av budsjettet. Slik sett blir vi bare sittende og forvalte et statlig budsjett. Det er ikke interessant nok i en tid da vi tar sikte på å rekruttere mange nye lokalpolitikere.
Ordfører Kåre Solberg i Våle er også uenig i partilederens signaler.
- Regjeringen må i hvert fall vise at den vil prioritere kommunesektoren. Jeg ønsker ikke enda mer øremerkede midler, sier han.
Én ordfører støtter derimot partilederen, Roy Waage i Skjervøy:
- Når et flertall på Stortinget sier nei til økte frie inntekter, får man ta til takke med det nest beste. Jeg har for øvrig ingen problemer med å akseptere at pengene øremerkes eldreomsorg og helse, sier han.

KrF har erobret regjeringsmakta. Nå er turen kommet til Kommune-Norge. Kjell Magne Bondevik og Valgerd Svarstad Haugland nyter suksessen så langt.

Det vi trenger mest, er økte frie inntekter
Jan Erik Gyllensten, ordfører i Bamble

Jeg har ingen problemer med at pengene øremerkes eldreomsorg og helse
Roy Waage, ordfører i Skjervøy

Motivasjonen til å fortsette er betinget av at budsjettet signaliserer en lysere framtid for Kommune-Norge
Jens Arne Stautland, varaordfører i Stord

Skrevet av: Kirsten Kopland