Når lokalsamfunnet forvitrer

Man har i tiår betraktet byer og bygder som atskilte enheter, med hver sine spesifikke utfordringer og problemer. I det nye kommunikasjons-, media- og IT-samfunnet nærmer by og bygd seg med stormskritt. Man kan lettere betrakte våre bygder som en enorm norsk forstad. De sosiale bånd, dugnadsånden, mangel på kriminalitet og fravær av stoffproblemer er derfor snart historie på landsbygda også, bortsett fra på de minste og mest øde øysystemer.

Nye verdivalg
By og bygd står over for likartede utfordringer som innebærer fundamentale verdivalg. Det nye media- og IT-samfunnet synes å framtvinge en beinhard vekstfilosofi, basert på konkurranse, effektivitet, drastiske menneskeforflytninger og høyteknologi. Under slike forhold selekteres det for maktpolitikere, teknokrater og økonomer, mens myke verdier som større miljøbevissthet, ønske om allsidig bosetting, dugnad og lavere vekst kommer i miskreditt og til like blir latterliggjort. Med stigende velstand tenker folk mindre på ideer, forandringsprosesser og mer på snevert eget velbefinnende. Men det finnes unntak.

Åseda, Småland i Sverige
Den lille byen (3200 innbyggere) Åseda var en gang et dynamisk samfunn med utstrakt handel, industri og gode kommunikasjoner. Fra 1960 gikk det nedover og på slutten av 1970-tallet hadde nedgangen resultert i 20 prosent færre innbyggere og tap av 700 arbeidsplasser. Forgubbingen økte og handelen stagnerte. Bokhandelen og meieriet ble stengt. Tekstil-, sko- og treindustribedrifter forsvant og kunnskapsnivået sank i forhold til omverdenen. Miljøet mistet sin attraksjon både for mennesker og næringsliv. Det gikk kort sagt mot slutten på de kjennetegn man regner er spesifikke for et velfungerende sted. Åseda var et sted i full erosjon.
En idémaker og ressursperson som var kvalitetssjef i en av byens store bedrifter, tok affære. Han ville kvalitetssikre hele byen. Han tok initiativet til «Offensiva Åseda», et kvalitetsprosjekt med klare mål, gode verktøy, gjennomtenkt finansiering og et vell av ideer fra en engasjert befolkning. Forberedelsene tok tid. Folk var ikke vandt til å bli tatt hensyn til og i mye mindre grad bli hørt. Mye av tida ble brukt til opplæring av deltagerne, barn, ungdom, lærere, forretningsfolk, eldre og sosiale klubber. Et av grunnelementene var åpenhet, dialog og sjenerøsitet overfor hverandre, som til sammen sterkt gir folk følelsen av at de arbeider for sitt sted.
Arbeidet gjøres ved at små og stadige forbedringene understrekes og gjennomføres. Grunntrekkene i kommunens forandringsprosess er følgende: kundeorientering, engasjert lederskap, alles deltagelse, kompetanseutvikling, langsiktighet, samfunnsansvar, prosessorientering, forebyggende tiltak, stadige forbedringer, lære av andre, raskere reaksjoner, faktabaserte beslutninger, dugnadsånd og samarbeid.

Lokalsamfunnets utfordringer
Et av de viktigste utfordringene for norske kommuner er å komme bort ifra det såkalte «service-demokratiet» - hvor partiene og pressgruppene bare kjemper om hvem som mest effektivt kan betjene innbyggerne, og om hvilket parti eller pressgruppe som er det mest dyktige til å administrere tjenesteproduksjonen eller påvirke til å øke en spesifikk tjenesteproduksjon. Slike ensporete navlesamfunn kan kanskje synes effektive og rene på overflaten, men har ikke i seg evne eller muligheter til å møte det nye samfunnets meget komplekse problemer: stedsforvitring, betydelig arbeidsløshet, miljø- og naturødeleggelser, nye sosiale og psykiske lidelser.
I det nye kommunikasjons- og IT-samfunnet, kommer paradoksalt nok de menneskelige faktorene nå inn for fullt. Utfordringen ligger i å ta våre på den totale menneskelige kreativitet, dugnadsånd og kompetanse som finnes blant innbyggerne. Blant disse finnes en rekke personer som er klar til å kjempe for sitt sted. Nå mer enn noen gang trenger man å slippe til disse ressurspersonene, og ikke en rekke konsulentfirmaer som leverer identiske, vage og intetsigende rapporter som metervare, etter korte, overflatiske opphold i lokalsamfunnene.

Skrevet av: Jens Petter Nilssen