Statsbudsjettet 1998 - hva ønsker vi?

Kommuner og fylkeskommuner har helt eller delvis ansvar for viktige områder som grunnskole, pleie- og omsorg, sykehus, samferdsel og videregående skole. Virksomheten finansieres ved brukerbetaling, skatteinntekter, rammetilskudd, samt øremerkede tilskudd.

Kommunesektoren har også ansvaret for en rekke andre oppgaver som skal være til gang for befolkningen. Dette koster mye penger. Særlig mye koster det å drive kommunesektoren her i nord med lange avstander og hardt klima.

Folk flest husker sikkert den kampen kommunesektoren i distriktene førte i forbindelse med Rattsøutvalgets første delinnstilling om kommuneøkonomien. Regjeringen kom da ut med Gundersenutvalgets forslag, som var et kompromiss for at ingen kommuner skulle tape på omleggingen av inntektssystemet. Gundersenutvalget ble ledet av partileder i Finnmark Ap - Tore Gundersen. Ap har i sitt valgprogram lovet å arbeide videre med nye kriterier, slik at også klima, avstander m.m. kommer inn i beregningsnøkkelen. Dette vil sikre en mer rettferdig fordeling mellom kommunene i landet.

Nord-Norge-tilskuddet
Regjeringen ønsker som et ledd i regjeringens regionalpolitikk at kommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter for å gi et bedre tjenestetilbud enn landets kommuner for øvrig. Dette sikres ved at det gis et særskilt tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge. Tilskuddet bidrar også til en høy kommunal og fylkeskommunal sysselsetting i en region med konjunkturavhengig næringsliv. Satsene var uendret fra 1996 til 1997.
Vi som bor her langt mot nord, og som er avhengige av dette tilskuddet, vet at tilskuddet ikke er prisjustert siden det kom i 1994. Ingen partier på Stortinget fremmet påplusninger her. Skulle Nord-Norge-tilskuddet vært prisjustert til 1997-nivå, ville kommunene i Finnmark fått 28.401.000 kroner mer å rutte med og Finnmark fylkeskommune ville fått ca. 9.660.000 kroner mer. Alle vet at en tilskuddssats som ikke blir prisjustert etter hvert faller i verdi mer og mer.
De samiske kommunene og Finnmark fylkeskommune har dokumenterbare merkostnader på grunn av tospråklighet. Dette har en ikke fått en skikkelig ordning på. KS’ landsting påpekte at merkostnaden ved tospråklighet måtte kompenseres fullt ut. Landsstyret i Det norske Arbeiderparti har uttalt det samme. Vi må derfor arbeide for at disse merkostnadene blir dekket.

Uløste oppgaver
Vi har for mange uløste oppgaver i Finnmark; det går på samferdsel, elveforebygging, skoletilbud, kulturtilbud, infrastruktur som boligtomter, vannrenseanlegg, avfallshåndtering, industritomter, høydebasseng for vann osv. Sysselsettingspolitikken blir også svært viktig fremover.
Valgkampen hittil har ikke fokusert på disse problemstillingene, som vil være svært viktige for bosettingen i hele Finnmark.
Skal vi kunne ha skikkelige levekår her oppe, må kommunene og fylkeskommunene ha en økonomi til å leve med. Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark må også videreføres, slik at også den enkelte innbygger får kompensasjon for merkostnadene.
Dette er saker som de lokale arbeiderpartilag arbeider for å få tilslutning til.
Vi tror naturligvis på at en stemme til Ap vil gi den største gevinst for Finnmark som helhet. Godt valg!