Nyheter

Argusøyne på psykiatripenger

Kommunene jobber nå på spreng med å redegjøre for bruken av øremerkede penger til psykiatrien og videre planer for pengebruken. Er ikke planene gode nok, holder myndighetene igjen pengene.

Tidligere i måneden ble det klart at drøyt 70 kommuner hadde brukt mindre enn halvparten av tildelingene fra ifjor og overført resten til årets budsjett. Dette er i strid med forutsetningen for tildelingen. Kommunene har frist til 1. juli neste år med å få sine psykiatriplaner politisk behandlet. Men allerede nå må de forklare hvorfor de har brukt så lite og konkretisere planarbeid og tiltak framover.


- Planene må lages nå
Innen 1. august skulle kommunene rapportere til fylkeslegene, før de vidererapporterer til departementet. I sommer sendte departementet ut et rundskriv til alle kommuner der formålet med de øremerkede pengene ble gjentatt. Rundt halvparten av kommunene har utarbeidet en psykiatriplan eller laget et planutkast.
- Vi har reagert på at så mange kommuner bare har brukt under halvparten av det de fikk til disposisjon i 1996. Vi har bedt om en skikkelig forklaring om pengebruken før vi utbetaler beløpet for 2. termin i år. Planleggingsjobben må nå gjøres, sier rådgiver Tor A. Karlsen i Helse- og sosialdepartementet til Kommunal Rapport.
- Fylkeslegene vurderer om det er grunn til å anbefale utbetaling til kommunene eller ikke. På bakgrunn av anbefalingen vil vi gi vår eventuelle tilslutning, sier han.


Tar trusselen alvorlig
Nordland er ett av fylkene der fylkeslegen gjentatte ganger har måttet purre på en del kommuner for å få planer og redegjørelse for pengebruken. Fire kommuner har fortsatt ikke har levert sin forklaring.
Også i Hedmark ble flere kommuner ble bedt om en forklaring, men der er alle forklaringene på plass.
- Når departementet truer med å holde igjen penger, så reagerer kommunene. Vi oppfatter at planarbeidet er godt i gang og anbefaler videre utbetalinger til alle. Men vi vil følge utviklingen med argusøyne. Det er ikke gitt at kommuner får vår anbefaling senere, hvis de ikke gjør det de er bedt, sier fylkessykepleier Gunnar Brox Haugen.

Skrevet av: Mikkel Friis