Grafikken viser prosentvis endring i brutto gjeld i 1. kvartal hvert år. Ikke siden 2008 har kommunegjelda økt så lite som akkurat nå.
Grafikken viser prosentvis endring i brutto gjeld i 1. kvartal hvert år. Ikke siden 2008 har kommunegjelda økt så lite som akkurat nå.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Gjeldsveksten stopper nesten helt opp

Gjeldsveksten er nå på sitt laveste nivå på 14 år, viser nye tall. I første kvartal økte brutto gjeld med bare 6 milliarder kroner. Likevel er brutto gjeld nesten på nivå med årlige inntekter.

De siste 12 månedene har kommunesektorens samlete brutto gjeld økt med 5,1 prosent til 439 milliarder kroner, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Vi må tilbake til 2002 for å finne en tolvmånedersvekst som er lavere, målt i prosent.

I årets første tre måneder har gjelda bare økt med 6 milliarder kroner, en vekst så langt i år på 1,4 prosent. Ikke siden 2008, før finanskrisen, har starten på låneåret vært så rolig.

Totalt er brutto gjeld nå på om lag 95 prosent av kommunesektorens ventete inntekter i 2016 (463 milliarder kroner ifølge statsbudsjettet). Inntektsveksten er ventet å bli 4,4 prosent – dermed er låneveksten nå nesten nede på nivå med inntektsveksten. I teorien betyr det at gjeldsgraden vil forbli uendret.

Brutto gjeld omfatter alle lån kommunene og fylkeskommunene har tatt opp, og forteller ikke noe om hva som er kommunenes netto rentebærende gjeld. Veksten i brutto gjeld kan likevel indikere om kommunenes gjeldsgrad øker eller synker.

De foreløpige Kostra-tallene for 2015 indikerer at netto rentebærende gjeld utgjør 33 prosent av brutto driftsinntekter. «Dette gir uttrykk for hvilket beløp som netto vil være utsatt for endringer i rentenivået (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger). Variabelen gir således en indikasjon på hvor sårbar kommunekonsernet vil være for en endring i rentenivået», forklarte SSB da tallene ble publisert første gang i fjor.