Barneombud Anne Lindboe er bekymret for bruken av såkalte enetiltak. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Barneombud Anne Lindboe er bekymret for bruken av såkalte enetiltak. Foto: Berit Roald / NTB scanpixBerit Roald / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Bruken av enetiltak bekymrer

Barneombud Anne Lindboe er bekymret for bruken av såkalte enetiltak, det vil si tiltak der barn og unge bor alene og må passes på av én eller flere voksne.

I alt 110 barn og unge i Norge bor slik, og de dyreste enetiltakene kan koste mer enn 25.000 kroner per døgn, skriver  Aftenposten.

De mest krevende ungdommene kan ikke bo sammen med jevnaldrende, og isoleres. Norske kommuner vil ha flere i slike tiltak.

– Det kan være nødvendig enkelte ganger, men det må være siste utvei. Enetiltak er ingen optimal løsning, sier barneombudet.

Lindboe sier at mange av dem det gjelder, faller mellom to stoler. De fyller ikke vilkårene for innleggelse i psykisk helsevern, og de kan ikke bo på institusjon eller i fosterhjem.

– Det er grunn til å spørre seg om systemene rundt dem har fungert, eller er det noen som burde ha reagert tidligere? Det er ofte voksne rundt eller systemet som har sviktet, sier hun.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet sier at flere kommuner ønsker enetiltak. Tiltakene finnes over hele landet, og ungdommene bor i leilighet eller egne hus. Tilbudet varierer etter den enkeltes behov. Noen går på skole i nærmiljøet og deltar i fritidsaktiviteter, andre har tilrettelagte tilbud.

Direktoratet har nå bedt regionene i Barne-, ungdoms- familieetaten kartlegge situasjonen for å se hvilke behov disse barna har og hvilket tilbud som etterspørres. Det er etaten som må godkjenne enetiltakene, som oftest drives av private aktører.

(©NTB)