Nye bemanningsnormer i barnehagene koster rundt 1 milliard kroner mer enn det staten legger opp til, mener KS. Feil, svarer Kunnskaps-departementet.
Nye bemanningsnormer i barnehagene koster rundt 1 milliard kroner mer enn det staten legger opp til, mener KS. Feil, svarer Kunnskaps-departementet.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Strid om bemanningsnorm

Kunnskapsdepartementet har varslet en bevilgning på 413,3 millioner kroner til å innføre ny bemanningsnorm. – Ikke nok, mener KS.

- Ikke påvist noen underdekning

Statssekretær Magnus Thue vil vurdere innspill til en skjerpet pedagognorm og mener KS slettes ikke har påvist noe underdekning.

KS mener dere betydelig underdriver de reelle kostnadene. Hva vil dere svare til det?

Vi har ikke vurdert detaljene i KS sine beregninger, men det er mulig de er korrekte dersom man beregner kompensasjon for den enkelte barnehage. KS vet godt at det ikke er slik det kommunale inntektssystemet fungerer. KD har beregnet dette på nasjonalt nivå, i tråd med hvordan regelverksendringer i kommunesektoren finansieres gjennom inntektssystemet. I alle saker hvor KD skal kompensere kommunesektoren når det gjelder regelverksendringer og andre satsinger på barnehageområdet, tar vi utgangspunkt i nasjonale beregninger. Det er ingen grunn til å bryte med dette prinsippet i disse sakene.

Er det satt av nok penger til å innførebemanningsnormen?

Ja, og jeg kan ikke se at de har påvist noen underdekning. Tallet KS kommer frem til skyldes at de bruker beregninger som ikke tar utgangspunkt i den vanlige måten å kompensere kommunene på ved regelendringer.

 Hva vil dere eventuelt gjøre med opplysningene fra KS?

Vi vil selvsagt vurdere alle innspill som kommer i høringen av bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm. Vi ønsker fortsatt en god dialog med KS slik at vi unngår misforståelser og forvirring knyttet til hvordan dette skal finansieres, og vi er åpne for at det kan være behov for noen justeringer i beregningsgrunnlaget. Men vi ser ikke at det er behov for å endre prinsippene for hvordan kommunesektoren finansieres for regelverksendringer og andre satsinger.

Dette forslaget kan begrense kommuners handlingsrom, ifølge KS. Er det en grei konsekvens av dette forslaget?

I praksis vil de kommunene som har satset på barnehage og god bemanning bli overkompensert mens kommuner som i mindre grad har satset vil bli tilsvarende underkompensert. Det ser vi ofte når det gjøres endringer som blir finansiert gjennom inntektssystemet for kommunene. 

– Staten må ikke påføre kommuner ekstra kostnader, sier Erling Lien Barlindhaug, som er avdelingsdirektør i KS Utdanning til Kommunal Rapports ukeavis.