Regjeringen vil ha nasjonale kriterier for sykehjemsplass
De borgerlige partiene vil ha nasjonale kriterier for hva som skal til for å få plass på sykehjem. Nå blir det også plikt til å telle hvor lang sykehjemskøen er.
Alle kommunene skal føre ventelister over pasienter som har fått vedtak, men ikke plass, opplyste statsminister Erna Solberg (H) og de andre tre partilederne da de kom med kunngjøringen mandag ettermiddag.
Når kommunene får plikt til å ha åpne lister, vil det gi forutsigbarhet for den enkelte og vise hvor det er behov for flere plasser, mener de fire partiene.
Det å innføre en lovfestet rettighet innebærer å styrke eldres rettsstilling, understreker partiene. Man skal være trygg på å få tilbud om heldøgns omsorgsplass når man trenger det.
– Med lovfesting av rett til heldøgns omsorg og pleie, tydeliggjøres det at det er den enkeltes behov for plass og ikke kapasiteten der den enkelte bor, som skal avgjøre, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.
Nasjonale kriterier
Regjeringen foreslår at det skal utarbeides nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem.
– Kriteriene skal bidra til økt kvalitet og et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunegrensene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).
Regjeringen er i gang med å prøve ut statlig eldreomsorg i 20 kommuner. De nasjonale kriteriene skal innføres etter at man har høstet erfaring fra dette forsøket.
– Men jeg er utålmodig, sier Høie. Derfor foreslår han at kommunene allerede fra 2017 får plikt til å innføre kommunale kriterier.
Behovet for flere plasser vil øke når det innføres en rettighet, samtidig som antallet eldre øker. Regjeringen foreslår derfor i neste års budsjett tilskudd til 2,500 flere heldøgnsplasser.
– Ikke stor endring i praksis
Kommuneorganisasjonen KS stiller spørsmål ved om det blir særlig stor forskjell fra dagens ordning. Helge Eide, direktør for interessepolitikk, minner om at kommunene allerede har en plikt til å gi eldre et tilbud til sykehjemsplass eller hjemmetjeneste ut fra behov.
– Det er medisinsk behov som legges til grunn. Hvis det ikke er noen endringer i hvordan det defineres, så er det ikke sikker at det i praksis blir så stor endring, sier Eide til NTB, men understreker at han tar forbehold om at han ikke har sett detaljene i forslaget ennå.
Det som kan bli avgjørende, er hvordan folk oppfatter endringen.
– Det kan bli en utfordring for kommunene å håndtere hvis det skapes forventninger som man ikke har forutsetninger for å innfri, sier han.
KS er også skeptisk til sterkere lovfesting fordi de frykter det kan bidra til å vri tilbudet. Når en gruppe styrkes, kan det gå utover tilbudet til andre. For eksempel de som ønsker å bo hjemme, men som trenger hjelp fra hjemmetjenesten.
Han erkjenner at det er en utfordring å sørge for nok kapasitet til å tilby sykehjemsplasser til alle dem som får et vedtak.
– Vi vet i dag at det er press på institusjonsplasser, og det vil det garantert være fremover, sier han.