Hareide krever lærernorm fra neste år 

Statsbudsjett. En lærernorm til 850 millioner er et hovedkrav i budsjettforhandlingene, slår KrF-leder Knut Arild Hareide fast. Han avviser at tiltaket er distriktsfiendtlig.
KrF-leder Knut Arild Hareide (t.h.) skal i høst forsøke å bli enig med Høyre-leder Erna Solberg (f.v.), Venstre-leder Trine Skei Grande og Frp-leder Siv Jensen om et statsbudsjett for 2018. Torsdag legger KrF fram sine viktigste prioriteringer. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Dette er en av våre hovedprioriteringer i statsbudsjettet, sier Hareide til NTB.

Kristelig Folkeparti legger torsdag fram sitt alternative budsjett. Der er det satt av 350 millioner kroner til innføring av en lærernorm i 2018. Helårseffekten er 850 millioner.

Konkret krever KrF at det skal settes en grense på skolenivå på maks 15 elever per lærer til og med 4. klasse og 20 elever per lærer fra 5. til 10. trinn.

– Høyre mener en ny master gjør deg bedre i stand til å håndtere 35 elever i en klasse. Vi er ikke imot etterutdanning av lærere, men mener en ekstra kollega i klasserommet er en like god hjelp, sier KrF-lederen.

Budsjettforhandlingene starter mandag. Der er han forberedt på at partiet må kjempe en ensom kamp mot Venstre, Høyre og Frp, som ikke ønsker en slik norm.

Smuldrer bort

KrF peker på at det de sise fire årene totalt er bevilget 1,3 milliarder kroner ekstra til tidlig innsats i skolen.

– Men det har ikke nødvendigvis gitt seg ikke utslag i nye lærere. Derfor må dette rammes inn med en norm, sier KrFs utdanningspolitiske talsmann Hans Fredrik Grøvan til NTB.

– Det er blitt flere lærere i småskolen, men satsingen har samtidig gått utover lærerkapasiteten på eldre årskull. En lærernorm vil gjøre lettere å tilby tilpasset undervisning og tettere oppfølging av den enkelte elev. Dessuten blir det lettere for lærerne å oppdage og motvirke mobbing, tilføyer han.

Grøvan mener også en lærernorm vil redusere behovet for spesialundervisning, samt at færre elever per klasse kan lokke lærere som har sluttet, tilbake til yrket.

– Storbyene får mest

Men nye beregninger viser at 170 av landets kommuner ikke vil få noen midler til nye lærere ved innføring av en slik norm, og at brorparten av lærerårsverkene vil gå til storkommuner som Oslo, Bergen og Bærum.

– Det betyr at det er skolekommunene som allerede topper resultatlistene på nasjonale prøver og har lavest frafall, som vil få mest. Mange av de kommunene og skolene som i dag sliter mest, ikke vil få noen midler, mener kunnskapsminister Henrik Asheim (H).

Han ber KrF droppe kravet, men Grøvan mener kritikken faller på sin egen urimelighet.

– Det blir ikke et dårligere tilbud for elever ved mindre skoler. I sum blir det en bedre skolehverdag for den enkelte elev over hele landet, sier han.

Hareide viser til at han selv gikk på en distriktsskole med 27 elever i klassen, og at grendeskoler i lang tid er lagt ned og samlet i større enheter.

– Dessuten bør barn i byen følges opp like godt som et barn på landet, sier Hareide.

Vil karakterkrav til livs

KrF erkjenner at det kan bli vanskelig å få faglærte lærere til å fylle alle de ny stillingene partiet vil ha opprettet. Derfor varsler Hareide kamp mot kravet om at alle lærere må ha karakteren 4 eller bedre i matematikk for å komme inn på lærerutdanning.

– 4’er-kravet i matte for å bli norsk- eller engelsklærer er ikke gjennomtenkt. Vi må få endret på det, sier han.

KrF vil følge opp med et forslag i Stortinget om å få kravet fjernet.

(©NTB)

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.