Det er særlig fra Syria det nå er stor flyktningstrøm til andre land. Her fra Aleppo. Foto: REUTERS/Abdalrhman Ismail/NTB Scanpix
Det er særlig fra Syria det nå er stor flyktningstrøm til andre land. Her fra Aleppo. Foto: REUTERS/Abdalrhman Ismail/NTB ScanpixREUTERS/Abdalrhman Ismail/NTB Scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Seks av ti småkommuner sier nei til flyktninger

Over 5.000 flyktninger venter på å bli bosatt i norske kommuner, men seks av ti småkommuner sier nei til å ta imot en eneste én.

Til sammen 75 kommuner har vedtatt at de ikke skal ta imot flyktninger i 2015. Dette er kommuner som er spredt utover hele landet og har ordførere fra ulike partier. Felles for kommunene er at de er små, skriver Aftenposten.

– Vi har stort sett ikke tatt imot flyktninger de siste åtte årene. Forklaringen har lenge vært at vi ikke har råd. Vi er i en vanskelig økonomisk situasjon, vi er jo på ROBEK-listen, sier Hobøl-ordfører Håvard Wennevold Osflaten (Ap) til avisen.

ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse.

Selv om det er bosatt 19 prosent flere flyktninger i norske kommuner hittil i år enn på samme tid i fjor, fortsetter flyktningkøen å vokse. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sitter 5.250 flyktninger på mottak rundt i landet og venter på å få et sted å bo.

Det er ikke ventet at køene blir mindre etter at Stortinget før sommeren vedtok å bosette 8.000 syriske flyktninger i løpet av tre år.

– Vi er opptatt av å ha en god dialog med kommunene, at vi lytter til hva de sier de trenger, samtidig som vi kan bistå dem med hjelp. Vi har økt integreringstilskuddet til kommunene med 300 millioner kroner siden vi tiltrådte, slik at det nå dekker cirka 90 prosent av kommunenes gjennomsnittlige kostnader ved bosetting, sier statssekretær Kai-Morten Terning i Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet.