Marianne Aasen (Ap) mener diskusjonene rundt yrkesfagløftet i litt for stor grad handler om typiske gutteyrker, som snekkere og fagarbeidere i industrien. Foto: Arbeiderpartiet
Marianne Aasen (Ap) mener diskusjonene rundt yrkesfagløftet i litt for stor grad handler om typiske gutteyrker, som snekkere og fagarbeidere i industrien. Foto: ArbeiderpartietArbeiderpartiet
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Ap bekymret for jentefrafall i yrkesfag

Jenter i Norge velger i langt større grad bort yrkesfag sammenlignet med resten av Europa. – Vi har glemt jenteyrkene, mener Aps Marianne Aasen.

Aasen, som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget for Ap, er svært bekymret over nye tall fra OECD som viser at norske jenter i mye større omfang enn jenter i andre europeiske land vender ryggen til yrkesfagene.

– Denne rapporten viser at vi har store utfordringer knyttet til jenter og yrkesfag, og at vi må ta denne utfordringen mer på alvor. Jeg tror vi må kunne si at en del av de yrkene som kvinner tradisjonelt har gått til, ikke framstår attraktive nok for unge kvinner i dag, sier Aasen til NTB.

Langt under snittet

Rapporten Education at a Glance 2015, som er OECDs årlige sammenlignende rapport om utdanningsfeltet, viser at Norge ligger langt under både OECD-snittet og snittet i EU når det gjelder andel jenter som velger yrkesfag

I Norge er det forventet at kun 27 prosent av jentene velger yrkesfag, mot 44 prosent i OECD-området og 48 prosent i EU. Til sammenligning forventer man i Danmark at nesten halvparten av alle unge kvinner vil ta en yrkesfaglig utdanning i løpet av livet.

For norske gutter er det forventet at 42 prosent velger en yrkesfaglig utdanning. Dette er også godt under OECD-snittet, og regjeringen har satt i gang et yrkesfagløft for å få flere norske ungdommer til å velge yrkesfag.

Radikale grep

Aasen mener diskusjonene rundt yrkesfagløftet i litt for stor grad handler om typiske gutteyrker, som snekkere og fagarbeidere i industrien.

– Vi glemmer litt jenteyrkene. Rapporten retter en betimelig pekefinger mot akkurat dette, sier Aasen.

Hun mener arbeidsgruppene som jobber med å fornye yrkesfagene, er nødt til å gjøre radikale grep med de typiske jenteyrkene.

– Dagens unge jenter forventer seg noe helt annet av arbeidslivet enn det man kanskje gjorde for 20 år siden, sier hun.

Hun peker på at små stillingsbrøker, lav lønn og lav status, er blant de største hindrene for rekruttering.

– Disse arbeidsplassene må også i mye større grad tak i bruk moderne teknologi og modernisere arbeidsoppgavene for å fremstå mer attraktive, sier hun.

Flere læreplasser

Tallene bekymrer også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– – Vi må få flere unge, og særlig jenter, til å få øynene opp for de gode mulighetene det gir å ta en yrkesfaglig utdanning. Regjeringens satsing på yrkesfag har som et hovedmål å skaffe flere læreplasser, slik at flere fullfører og får fag- eller svennebrev, sier Isaksen.

Ifølge prognoser fra SSB vil det i 2030 være underskudd på 134.000 personer med yrkesrettet videregående utdanning, og det vil mangle 40.000 årsverk i Helsesektoren, inkludert en stor andel helsefagarbeidere.

(©NTB)