Miljøpartiet De Grønnes nasjonale talspersoner Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm holder begge taler under partiets landsmøteåpning fredag ettermiddag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Miljøpartiet De Grønnes nasjonale talspersoner Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm holder begge taler under partiets landsmøteåpning fredag ettermiddag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVidar Ruud / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

De Grønne vil vrake biler i by og bygd

Minst én av fem biler må ut av storbyene innen 2021, foreslår Miljøpartiet De Grønne.

I tillegg vil et mindretall i programkomiteen ha 10 prosent av bilene i distriktene bort innen 2030. Disse vil samtidig ha inn et krav om at biltrafikken i storbyene skal reduseres med en tredel innen 2030.

Sentralstyret støtter i sin innstilling flertallets krav om at biltrafikken reduseres med 20 prosent i storbyområdene i løpet av neste stortingsperiode.

Intern uenighet og dissens er det også om hvor fort fossile personbiler skal fases ut i Norge.

Det nye partiprogrammet skal meisles ut under helgens landsmøte på Lillehammer.

«Kjøttfri dag»

Totalt er det 13 dissenser i programutkastet. Blant annet blir det diskusjon om hvorvidt det skal stilles krav til 50 prosent økologisk eller lokalprodusert mat i offentlige matinnkjøp.

Landsmøtet skal også ta stilling til om offentlige kantiner må ha én kjøttfri dag i uken. Sentralstyret støtter imidlertid dissensen om at MDG skal nøye seg med å jobbe for «et godt vegetartilbud i offentlige kantiner».

Et annet forslag tar til orde for å utrede straffeavgift for land som ikke følger opp Parisavtalen og andre miljøavtaler.

Også forslag som stemmerett for 16-åringer og sperregrense på 2 prosent ved stortingsvalg vil skape debatt. Sentralstyret støtter et forslag om å avvikle BSU-ordningen. Og KRLE-faget i skolen skal erstattes av faget FRED – filosofi, religion, etikk og demokrati.

Store omlegginger

De Grønnes programutkast er ellers gjenkjennelig. Det skal bli dyrere å bruke plastemballasje, reise med fly, bruke fossilbil og spise kjøtt, men billigere å velge miljøvennlig. Via klimabelønning skal inntekter fra enkelte avgifter deles ut igjen til innbyggerne.

MDG vil jobbe for å redusere arbeidstiden for heltidsarbeid, slik at redusert arbeidstid i hovedsak erstatter reallønnsøkning. Men det er dissens i dette spørsmålet.

I den overordnede økonomiske politikken vil MDG fase ut olje- og gassnæringen over en 20-årsperiode og legge vekt på «livskvalitet og økologisk bærekraft» fremfor økonomisk vekst.

Samtidig er programforslaget fullt av kostbare klimaløfter. For å finansiere en grønn omstilling mener MDG det er «rom for en viss økning i det samlede skatte- og avgiftsnivået».

Luftige visjoner er det også plass til. Sentralstyret støtter et endringsforslag om i neste stortingsperiode å utrede en hyperloopbane mellom Oslo og København som kan dekke både gods- og persontrafikk.

Sliter på målingene

MDG fikk et gjennombrudd ved forrige valg, da partiets talsperson Rasmus Hansson ble valgt inn på Stortinget.

Partiet tok mål av seg til å vokse mot nivået til søsterpartier i Sverige og Tyskland fram mot 2017, men ifølge meningsmålingene har utviklingen snarere stagnert.

Etter en lang periode med oppslutning på over 4 prosent i 2015 har partiet nå ikke vært over sperregrensen siden januar i fjor.

De siste tre månedene har MDG hatt en oppslutning på 2,7 prosent i gjennomsnitt på landsdekkende målinger, ifølge  pollofpolls.

MDGs to talspersoner Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson er ikke på valg i år.

Derimot er Lars Gaupset innstilt som ny partisekretær.

(©NTB)