De Grønne vil vrake biler i by og bygd

Politikk. Minst én av fem biler må ut av storbyene innen 2021, foreslår Miljøpartiet De Grønne.
Miljøpartiet De Grønnes nasjonale talspersoner Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm holder begge taler under partiets landsmøteåpning fredag ettermiddag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

I tillegg vil et mindretall i programkomiteen ha 10 prosent av bilene i distriktene bort innen 2030. Disse vil samtidig ha inn et krav om at biltrafikken i storbyene skal reduseres med en tredel innen 2030.

Sentralstyret støtter i sin innstilling flertallets krav om at biltrafikken reduseres med 20 prosent i storbyområdene i løpet av neste stortingsperiode.

Intern uenighet og dissens er det også om hvor fort fossile personbiler skal fases ut i Norge.

Det nye partiprogrammet skal meisles ut under helgens landsmøte på Lillehammer.

«Kjøttfri dag»

Totalt er det 13 dissenser i programutkastet. Blant annet blir det diskusjon om hvorvidt det skal stilles krav til 50 prosent økologisk eller lokalprodusert mat i offentlige matinnkjøp.

Landsmøtet skal også ta stilling til om offentlige kantiner må ha én kjøttfri dag i uken. Sentralstyret støtter imidlertid dissensen om at MDG skal nøye seg med å jobbe for «et godt vegetartilbud i offentlige kantiner».

Et annet forslag tar til orde for å utrede straffeavgift for land som ikke følger opp Parisavtalen og andre miljøavtaler.

Også forslag som stemmerett for 16-åringer og sperregrense på 2 prosent ved stortingsvalg vil skape debatt. Sentralstyret støtter et forslag om å avvikle BSU-ordningen. Og KRLE-faget i skolen skal erstattes av faget FRED – filosofi, religion, etikk og demokrati.

Store omlegginger

De Grønnes programutkast er ellers gjenkjennelig. Det skal bli dyrere å bruke plastemballasje, reise med fly, bruke fossilbil og spise kjøtt, men billigere å velge miljøvennlig. Via klimabelønning skal inntekter fra enkelte avgifter deles ut igjen til innbyggerne.

MDG vil jobbe for å redusere arbeidstiden for heltidsarbeid, slik at redusert arbeidstid i hovedsak erstatter reallønnsøkning. Men det er dissens i dette spørsmålet.

I den overordnede økonomiske politikken vil MDG fase ut olje- og gassnæringen over en 20-årsperiode og legge vekt på «livskvalitet og økologisk bærekraft» fremfor økonomisk vekst.

Samtidig er programforslaget fullt av kostbare klimaløfter. For å finansiere en grønn omstilling mener MDG det er «rom for en viss økning i det samlede skatte- og avgiftsnivået».

Luftige visjoner er det også plass til. Sentralstyret støtter et endringsforslag om i neste stortingsperiode å utrede en hyperloopbane mellom Oslo og København som kan dekke både gods- og persontrafikk.

Sliter på målingene

MDG fikk et gjennombrudd ved forrige valg, da partiets talsperson Rasmus Hansson ble valgt inn på Stortinget.

Partiet tok mål av seg til å vokse mot nivået til søsterpartier i Sverige og Tyskland fram mot 2017, men ifølge meningsmålingene har utviklingen snarere stagnert.

Etter en lang periode med oppslutning på over 4 prosent i 2015 har partiet nå ikke vært over sperregrensen siden januar i fjor.

De siste tre månedene har MDG hatt en oppslutning på 2,7 prosent i gjennomsnitt på landsdekkende målinger, ifølge  pollofpolls.

MDGs to talspersoner Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson er ikke på valg i år.

Derimot er Lars Gaupset innstilt som ny partisekretær.

(©NTB)

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.