Michael Tetzschner (H) vil gi velgerne mer direkte innflytelse på personvalgene. Arkivfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Michael Tetzschner (H) vil gi velgerne mer direkte innflytelse på personvalgene. Arkivfoto: Magnus Knutsen BjørkeMagnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Stortinget vedtok å tillate stryking ved lokalvalg

Stortinget vedtok tirsdag å gjeninnføre muligheten til å stryke kandidater ved lokalvalg.

Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV stemte imot representantforslaget fra Høyre og Frp. Venstre var delt: tre stemte for, mens én representant stemte imot, viser  Stortingets voteringsoversikt.

I forkant av kommunevalget i 2003 vedtok Stortinget å fjerne muligheten til å stryke kandidater ved kommunevalg. I 2010 foreslo Høyre å gjeninnføre muligheten, men fikk ikke nok støtte for å få det gjennom på Stortinget. I 2015 forsøkte de på nytt.

En belastning å bli strøket

En av de seks representantene som sto bak forslaget, er Høyres Michael Tetzschner som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Han vil gi velgerne mer direkte innflytelse på personvalgene.

– En naturlig ende å begynne i er å gjeninnføre det folk var vant til: At de både kan gi et ekstra kryss, men også stryke kandidater de ikke er så begeistret for, sa Tetzschner til  Aftenposten høsten 2015, da forslaget ble fremmet.

I 2003 ble fjerning av muligheten til å stryke kandidater begrunnet med at stryking kunne gå spesielt ut over kandidater med innvandrerbakgrunn, men også kvinner. Det ble også vist til at det kunne være en tøff belastning for kandidater å bli strøket mye.

– Negativ effekt

En  analyse fra Institutt for samfunnsforskning fra 2009 viste at kjønns- og alderssammensetningen i kommunestyrene ikke ble påvirket av strykeadgangen.

Toppkandidatene og andre som sto høyt på listene, fikk flest strykninger. Kvinner fikk noe flere strykninger enn menn, og unge kandidater noe flere strykninger enn de eldste. Strykninger har imidlertid en effekt på hvem som havner i kommunestyrene. 12 prosent av representantene som ble valgt i 1999, ville ikke ha blitt valgt uten strykninger.

Institutt for samfunnsforskning slo imidlertid fast at gjeninnføring av strykninger vil ha en negativ effekt på valgbarheten til kandidater med innvandrerbakgrunn. Forskerne sammenlignet lokalvalgene i 1999, da det var anledning til å stryke, med valget i 2003, da denne muligheten var fjernet.

 

(©NTB)