Satset gården, reddet sønnen

Gutten som alltid sa nei til øl og dram, klarte å skjule sitt narkotikamisbruk til han dro i militæret og brått ble sendt hjem. Deretter bar det i rask fart inn i Verdals store og beryktede narkotikamiljø. Det er gjerne der de havner, rusmisbrukere fra alle deler av Innherred. For der er det mange rimelige utleieboliger.

Benn Haugens sønn startet med hasj, og endte sin misbruker-karriere med 1,5 gram heroin per dag, verdt 7.500 kroner. Han finansierte misbruket med stoffsalg, tyveri og bedrageri, og sonet flere dommer.

Stoffri i to år

Nå er han 26 år, og har vært stoffri i to år, takket være sin stabukk av en far, som ikke ga opp. Etter mange runder med sosialkontor og andre instanser, fikk Haugen til slutt stablet på beina et behandlingsopplegg for sønnen sin.

Først sørget han egenhendig for å holde sønnen og hans venninne isolert i ei hytte på fjellet i to uker, for å gjøre dem bedre i stand til å ta imot hjelp. Snøstormen herjet utendørs og abstinensen innendørs. Men de holdt ut, og faren fikk lost dem videre til avrusning i Trondheim.

Der gikk det bra, inntil avrusningsklinikken lot sønnen og venninnen skrive seg ut selv, uten å varsle pårørende. Det var dagen før Haugen skulle skjøre dem videre til Renåvangen i Rendalen, for behandling. Han fant dem igjen helt neddopet samme dag, og forlangte at avrusningsklinikken skulle ta dem inn igjen. Den nektet. Og uten avrusning, kunne de ikke komme til Renåvangen.

- Da tok jeg en spansk en og truet med VG. Da ordnet det seg på 20 minutter, forteller Haugen mellom takene med høygaffelen.

- Hvordan kan det skje at en avrusningsklinikk lar folk skrive seg ut selv, uten å sikre at det er noen der som hjelper dem videre?

- For dem er det bare en jobb, og ingen følelser.

Vi treffer Haugen midt i fjøsstellet, for han har det travelt. Han steller to fjøs morgen og kveld, i tillegg til annet gardsarbeid.

- For to år siden hadde jeg ikke tid til å jobbe. Jeg måtte leie inn hjelp, fordi jeg måtte passe på sønnen min 24 timer i døgnet. Jeg gikk nesten konk, forteller bonden.

Hans sureste minne var da han måtte gjøre opp sønnens narkogjeld på flere titusener.

- Jeg ville mye heller ha kjørt i 200 på motorsykkelen over myra med åpent bryst så tusenlappene flagret, enn å levere de pengene til narkolangerne.

Haugen roser behandlingsopplegget på Renåvangen, kommunelege Marit Kverkild i Verdal og ildsjeler i Kriminalomsorg i frihet.

- Uten dem hadde jeg ikke greid det, sier han.

- Byråkratiet må vekk

Men hjelpeapparatet for øvrig har han lite til overs for.

- Det arbeider så langsomt. Når en narkoman ber om hjelp, må han ha hjelp tvert. Det nytter ikke med en time på sosialkontoret en dag, og så en time hos psykolog uken etter. Byråkratiet må vekk, og det må bevilges mye mer penger til behandling og akuttiltak.

- Det tok flere år før du oppdaget at sønnen din misbrukte narkotika. Hva har du å si til det?

- At det trengs opplysning om hvilke tegn vi foreldre skal se etter. Hvis noen skulle prøve å jukse meg nå, skulle jeg ha tatt ham tvert - på humør, væremåte og blikk. Og på at silen i tappekranen blir borte - den bruker de til å varme opp hasjen.

Levanger-bonden synes Bjarne Håkon Hanssen var en ulykke som landbruksminister. Nå rister han på hodet over at Ap-politikeren, nå nestleder i Stortingets sosialkomité, er blitt budsendt til Verdal for å løse kommunens store narkotikaproblemer. Det tror han ikke det kommer noe ut av.

- Men jeg skulle gjerne hatt Bjarne Håkon Hanssen som dreng et år. Da skulle jeg slanket av ham 20 kilo!