Grafikken viser netto driftsresultat i prosent av brutto inntekter (blå søyle og venstre akse) og oppsamlet disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter (rød linje, høyre akse) for Mandal de siste ti årene. 2015-regnskapet er foreløpige tall, øvrige tall er hentet fra Statistisk sentralbyrå.
Grafikken viser netto driftsresultat i prosent av brutto inntekter (blå søyle og venstre akse) og oppsamlet disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter (rød linje, høyre akse) for Mandal de siste ti årene. 2015-regnskapet er foreløpige tall, øvrige tall er hentet fra Statistisk sentralbyrå.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Knalltall i Mandal

Beste driftsresultat på tre år og et disposisjonsfond som nå har passert 100 millioner kroner. Økonomien i Mandal framstår som knallgod før sammenslåing.

Kommunen er nå klar med det ureviderte, foreløpige regnskapet. Det viser at Mandal hadde en langt bedre driftsøkonomi i fjor enn de tidligere årene.

  • Netto driftsresultat endte på 3,3 prosent – nær toppnivået i perioden 2010–2012 og mye bedre enn den generelle anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).
  • Disposisjonsfondet har nå passert 100 millioner kroner – seks år etter at det sto i minus. Fondet utgjør nå over 9 prosent av brutto driftsinntekter – en solid buffer.

De foreløpige regnskapene viser at inntektene økte med 2,9 prosent i fjor, mens utgiftene økte med 2,3 prosent. Det la grunnlaget for et bedre brutto og netto driftsresultat. Lønnskostnadene gikk opp med i overkant av 5 prosent – klart mer enn den kommunale lønnsveksten. Samtidig økte de sosiale utgiftene, som inkluderer pensjonskostnader, med bare 1 prosent.

Mandal har som mange andre et relativt stort premieavvik på pensjon i balansen, penger som kommer som utgifter i årene framover. I fjor bidro denne regnskapsteknikaliteten negativt til driftsresultatet. Den underliggende driften var altså enda bedre enn netto driftsresultat indikerer.

Mandal har fortsatt et premieavvik på 52 millioner kroner, som må utgiftsføres i regnskapet i årene framover.

I fjor økte disposisjonsfondet, penger politikerne kan bruke akkurat slik de selv ønsker, fra 60 til 102 millioner kroner. Ikke noen gang før i moderne tid har Mandal hatt så mye penger “på bok”.

Mandal har inngått intensjonsavtale med Marnardal og Lindesnes om Nye Lindesnes kommune. Marnardal var klart med sitt ureviderte regnskap mandag, som også viste solide tall – selv om de var svakere enn før.

Mandal står med relativt høy langsiktig gjeld. Ifølge balansen økte gjelda med drøyt 3 prosent i fjor. Dermed er gjeldsgraden omtrent uendret fra 2014 til 2015. Ifølge balansen har gjelda en litt annen sammensetning enn før. For ett år siden sto nesten alt i kortsiktige sertifikatlån, en type gjeld som det nå blir advart mot. Nå er 760 millioner kroner gjeld i form av såkalte ihendehaverobligasjoner.

Investeringene i Mandal økte en del målt mot 2014, men er fortsatt på et relativt lavt nivå målt mot resten av Kommune-Norge.