Stigende uro over nye lærerkrav

Arbeiderpartiet var blant partiene som i fjor sommer bidro til å banke gjennom kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) forslag om å øke kompetansekravene for lærerne.

Fra og med 1. august i fjor ble det innført økt krav om faglig fordypning for lærere som skal undervise i norsk, engelsk, matematikk, samisk og tegnspråk.

Nå mener Ap det er behov for å se på vedtaket på nytt.

– Vi stemte for det i fjor fordi vi støttet intensjonen bak forslaget. Men vi ser nå at forslaget er gjennomført på en måte som gjør lærerne veldig opprørte og som gir skolelederne store praktiske problemer. Vedtaket er ikke godt nok forankret hos partene. Det er rett og slett dårlig politisk håndverk, sier utdanningspolitisk talsperson i Ap, Marianne Aasen, til NTB.

Også Sp, KrF, SV og MDG krever omkamp om de nye kravene.

– Rammer lærerne

Utdanningskomiteen på Stortinget holdt torsdag høring om de nye kravene. Både Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Skolelederforbundet uttrykte bekymring etter et halvt år med det nye regelverket.

Selv om kommunene har ti år på seg til å sørge for at alle lærere har nok kompetanse, mener lærerorganisasjonene at reglene allerede har begynt å slå uheldig ut for enkeltlærere.

– Rektorene må allerede nå begynne å ta hensyn til kravene når de skal legge kabalen fremover. Det betyr at erfarne lærere som har undervist i mange år, og som før 1. august var kvalifiserte, kan måtte godta endrende arbeidsoppgaver uten en rett til å kvalifisere seg, de kan få problemer med arbeidsforholdet sitt og kan få problemer å få ny jobb, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til NTB.

Forbundet ber Stortinget omgjøre avgjørelsen om at de nye kravene også skal gjelde for lærere som ble ansatt før 1. januar 2014. På Stortinget får de støtte av Sp, KrF, SV og MDG.

– Jeg håper at vi også får med oss Ap og Venstre etter denne høringen, sier Handal.

Frykter sovepute

Arbeiderpartiet har imidlertid lagt fram et eget forslag om at erfarne lærere skal få mulighet til å få vurdert sin realkompetanse og slik kunne få fritak fra utdanningskravet. Men det er et forslag som ikke får støtte i Skole-Norge.

Marianne Aasen sier Ap nå må bruke tiden fremover til å vurdere ulike forslag. Å fjerne bestemmelsen om tilbakevirkende kraft er hun derimot skeptisk til.

– Vi er redde for at det blir en sovepute for kommunene. Fjerner vi kravet, vil vi ikke komme raskt nok i mål. Vi må heller finne løsninger for unntak og mer fleksibilitet. Vi skal jobbe med dette fremover og vi vil være lydhøre for gode forslag. Det var derfor vi ville ha denne høringen, sier Aasen.

Hun sier Ap er spesielt bekymret for at skoleledere skal miste muligheten til å sette inn lærere som er gode på klasseledelse og sosiale relasjoner i problemklasser, fordi de er nødt til å prioritere en lærer med nok studiepoeng i et spesielt fag.

Advarer

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier i en kommentar at det ikke skal være grunn for erfarne lærere til å frykte for jobbfremtiden sin.

– Kommunene og skolene er gitt dispensasjon for utdanningskravene i ti år. Derfor er det ingen grunn til å flytte på en lærer med mange års erfaring bare fordi vedkommende ikke fikk plass på videreutdanningen i år, sier Isaksen til NTB. Han sier departementet ikke har fått rapporter om at det er storstilte omorganiseringer på gang på landets skoler på grunn av de nye reglene.

Han advarer opposisjonen på det sterkeste mot å fjerne kravet om tilbakevirkende kraft.

– Da vil det ta 40 år før man når målet om at alle lærere skal ha faglig fordypning for å undervise i basisfagene, sier han.

Utdanningskomiteen skal avgi sin innstilling i saken 10. mars.

(©NTB)