– Det er viktig at vi har tenkt gjennom og er best mulig forberedt hvis noe så grusomt skulle skje her til lands, sier statssekretær Gjermund Hagesæter (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet til NTB. Foto: Bård Gudim / Frp Media
– Det er viktig at vi har tenkt gjennom og er best mulig forberedt hvis noe så grusomt skulle skje her til lands, sier statssekretær Gjermund Hagesæter (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet til NTB. Foto: Bård Gudim / Frp MediaBård Gudim, FrPMedia
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Seks av ti kommuner forberedt på skoleskyting

Godt over halvparten av norske kommuner har lagt inn risikoen for skoleskyting i sine beredskapsplaner.

Det kommer fram i den årlige kommuneundersøkelsen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som legges fram fredag.

Kommunene ble i år spurt om vurdering av skoleskyting som en uønsket hendelse inngår i kommunenes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

59 prosent av kommunene svarte ja, 37 prosent nei og 4 prosent var ikke sikre.

– Et flertall av kommunene har altså vurdert en slik alvorlig hendelse i helhetlig ROS, heter det i rapporten.

– Må være forberedt

Flere enn seks av ti skoleskytinger på verdensbasis fram til utgangen av 2011 skjedde i USA.

– Dette har vi vært forskånet for i Norge. Samtidig er det viktig at vi har tenkt gjennom og er best mulig forberedt hvis noe så grusomt skulle skje her til lands, sier statssekretær Gjermund Hagesæter (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet til NTB.

Kommunene ble også spurt om overordnet beredskapsplan er samordnet med beredskapsplaner for alvorlige hendelser i barnehager og skoler.

Her svarte 39 prosent av kommunene ja, 45 prosent delvis, 10 prosent nei mens 5 prosent ikke var sikre.

Kommunene ble videre spurt om de har øvd på scenarioet skoleskyting, noe som er et krav fra DSB. Fire av fem kommuner har ikke øvd på hva de skal gjøre i tilfelle de rammes av skoleskyting.

– Den lave graden av øvelser med dette scenarioet kan forstås i lys av at skolenes plikt til å gjennomføre risikoanalyse og ha beredskap for skoleskyting først ble presisert i rundskriv sommeren 2015, skriver DSB.

Blandet bilde

Naturkatastrofer som flom og ras, store ulykker og terror er noe av det kommunene skal forberede seg på.

Når det gjelder undersøkelsen sett under ett, opprettholder den «DSBs inntrykk av at kommunene ivaretar samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet på en god måte, og at arbeidet er i positiv utvikling».

Undersøkelsen viser at knapt halvparten av kommunene har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som oppfyller utvalgte krav. To av tre har en plan for oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, en økning på 7 prosentpoeng fra i fjor.

Fire av ti kommuner har en overordnet beredskapsplan som oppfyller utvalgte krav.

– Ikke akseptabelt

Sett under ett oppfyller 58 prosent av kommunene alle disse forholdene, ifølge rapporten. Hagesæter sier det likevel gjenstår mye arbeid.

– Det er for eksempel ikke akseptabelt at bare fire av ti kommuner har en overordnet beredskapsplan som oppfyller utvalgte krav, sier han.

Siden kravene om kommunal beredskapsplikt ble utarbeidet for seks år siden, har stadig flere kommuner fått pålagte planer på plass. Likevel skulle resultatene vært bedre, ifølge Hagesæter:

– Det er selvfølgelig veldig bra at flere kommuner tar dette på alvor, men samtidig er det fortsatt veldig mange kommuner som ikke gjør et godt nok arbeid.

Han forventer en tydelig forbedring i tiden fremover.

– Dette er noe som er pålagt og som må følges opp. Det er ingen unnskyldning at man er en liten kommune. Dette skal prioriteres.

(©NTB)