Sp: – En trist dag for norsk skole
Tirsdag ble det omstridte forslaget om å innføre kompetansekrav for alle lærere banket gjennom på Stortinget. KrF, Sp og SV beklager avgjørelsen.
Nye kompetansekrav for lærere
* Stortinget besluttet i juni i fjor å øke kravene til faglig fordypning for lærere som skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk.
* Lærere på barneskolen må ha 30 studiepoeng for å undervise i disse fagene. Lærere på ungdomsskolen må ha 60 studiepoeng.
* Kravene ble innført fra 1. august 2015.
* Kommunene fikk ti år på seg til å sørge for at alle lærerne oppfyller kravene.
* Etter omfattende protester fra lærerorganisasjonene ble det omkamp om forslaget på Stortinget etter jul.
* Rett før påske fikk Venstre regjeringen med på å modifisere forslaget noe ved å gi lærere en rett til å undervise i fagene i ti år til før de må skaffe seg nødvendig kompetanse.
* Forslaget ble vedtatt med støtte fra Høyre, Frp, Venstre og Arbeiderpartiet tirsdag 12. april. Mindretallet på Stortinget mener det nye forslaget ikke løser utfordringene ved det opprinnelige forslaget.
* Ifølge tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) fra årsskiftet er det 33.255 av lærerne som i dag underviser i disse fagene, som ikke oppfyller de nye kompetansekravene.
* Dette gjelder 48 prosent av engelsklærerne, 38 prosent av matematikklærerne og 26 prosent av norsklærerne, ifølge GSI-tallene. (©NTB)
Et flertall bestående av Høyre, Frp, Venstre og Arbeiderpartiet vedtok tirsdag at alle lærere skal ha et visst antall studiepoeng for å være kvalifisert til å undervise i norsk, matematikk eller engelsk. Kravet er gitt tilbakevirkende kraft uavhengig av hvor lenge de har undervist i skolen, men lærerne er gitt ti år for å skaffe seg kompetansen etter et kompromiss mellom Venstre og regjeringspartiene før påske.
– Dette er en trist dag for den norske skolen, sier Senterpartiets stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien til NTB.
Hun anklager partiene for å ha «avskiltet» 30.000 lærere.
– Forsterker lærermangel
KrF mener de skjerpede kompetansekravene vil gjøre det umulig for lærere utenfor skolen å vende tilbake til læreryrket og dermed forsterke dagens lærermangel.
SV krever at lærerne som nå pålegges videreutdanning skal slippe å betale en egenandel.
– Det er det eneste rettferdige. Når staten pålegger en yrkesgruppe å ta ny utdanning, får den ta regningen selv, sier Lysbakken.
– Må forbedres
Stortingsrepresentant Christian Tynning Bjørnø fra Arbeiderpartiet sier vedtaket innebærer noen klare krav til regjeringen.
– Regjeringen har fått tydelig instruks om å holde Stortinget løpende orientert om situasjonen fram til 2025, at kommunene må utarbeide kompetanseutviklingsplaner og at etter- og videreutdanningssystemet må forbedres, sier Tynning Bjørnø til NTB.
Han mener regelverket slik det i utgangspunktet var utformet av regjeringen, ville ført til at flere lærere ville mistet retten til å undervise.
– Etter at Ap fikk saken opp igjen i Stortinget, er overgangsperioden blitt mer reell og ingen lærere skal bli avskiltet. Vi hadde helst sett at vårt forslag om at alle lærere skal være fullt ut kvalifisert for undervisning i overgangsperioden fram til 2025 ble vedtatt, fremfor regjeringens forslag om å lage en dispensasjonsordning, sier han.
(©NTB)