Isaksen: Mer penger er ikke løsningen for bedre utdanning
Det norske utdanningssystemet trenger ikke først og fremst mer penger, men bedre samordning, sier utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
– Gjør som trærne, samarbeid tettere, var Isaksens oppfordring, da han torsdag samlet representanter fra alle delene av utdanningssektoren – barnehagene, skolene og fra universitetene og høgskolene – til et utdanningspolitisk toppmøte.
Statsråden fortalte at han hadde latt seg inspirere av boken «Trærnes hemmelige liv» av Peter Wohlleben, som viser at trær kommuniserer og samarbeider under bakken.
– Sånn vil jeg at det skal være i utdanningssektoren. Utenfra kan det se ut som om barnehagen, skolen, høyskolen og universitetet lever sine liv uavhengig av hverandre. Men de er sterkt gjensidig avhengig og det må vi ta mer på alvor, understreket Isaksen.
Penger ikke nok
Norge er ett av landene i verden som har brukt mest penger på skolesektoren. Likevel gjør norske elever det bare sånn midt på treet i internasjonale rangeringer.
Isaksen sier man må erkjenne at nye store investeringer ikke er hva det norske utdanningssystemet nå trenger.
– Vi kan ikke, slik som generasjonene før oss, være helt sikre på at nye store investeringer nødvendigvis vil gi oss veldig mye mer kvalitet.
Han peker på at forskningen viser det er en klar sammenheng mellom hvor mye penger du bruker på utdanning og kvaliteten på utdanningssystemet, men bare opp til et visst nivå. Da flater kurven ut.
– Den neste store gevinsten for Norge som nasjon, er når vi klarer å se hele utdanningssystemet vårt i sammenheng, uttalte Isaksen.
Velger feil
Isaksen får støtte av OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher, som holdt foredrag under møtet.
Han sier Norge ikke kan fortsette å kompensere for svakhetene i utdanningssystemet ved å putte på mer penger.
Diagnosen fra OECD er at Norge, til tross for gode forutsetninger, ikke klarer å utnytte befolkningens kompetanse godt nok.
Schleicher sier en av de største svakhetene i norsk skole, er et for stort sprik mellom behovet i arbeidslivet og hvilke utdanningsvalg unge nordmenn velger.
– På sikt blir det store kostnader både for samfunnet og for den enkelte hvis utdanningsvalget ikke treffer med samfunnets behov. Myndighetene må bli tydeligere om hva samfunnet trenger i sin veiledning til ungdom, sier Schleicher til NTB.
Isaksen sier det er en stor utfordring at den norske utdanningssektoren ikke er mer i takt med behovene i arbeidslivet.
– Hvis for eksempel flere av de mange masteroppgavene som skrives rundt omkring, kunne ha handlet om konkrete utfordringer som man har i arbeidslivet, så ville det ha vært positivt, uttalte han.
Svake lærerutdanninger
Isaksen sier en felles arena for alle delene av utdanningssystemet er viktig for at alle delene skal forstå helheten de er en del av.
– Hvis vi ikke ser dette i sammenheng, kan noe som håndteres på ett sted i systemet, bli til et stort problem et annet sted.
Isaksen pekte særlig på ansvaret til universiteter og høgskoler.
– Kvaliteten på lærerutdanningene er dessverre mange steder for dårlig. Det er bakgrunnen for å innføre femårige lærermaster, skjerpe karakterkravene til lærerutdanningen og gjennomføre en strukturreform i høyere utdanning. Det er helt avgjørende for å få en bedre skole, mener han.
(©NTB)