Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil beholde de omstridte PISA-testene i norsk skole. Illustrasjonsfoto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil beholde de omstridte PISA-testene i norsk skole. Illustrasjonsfoto: Foto: Berit Roald / NTB scanpixBerit Roald / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Kunnskapsministeren om PISA-oppgjøret: – Veldig skadelig symbolpolitikk

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kaller det «en fryktelig dårlig idé» å melde norsk skole ut av PISA-forskningen.

PISA

* Programme for International Student Assessment (PISA) er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

* Målet er å kartlegge 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk, naturfag og fra 2012 også problemløsing.

* PISA kartlegger også elevenes læringsstrategier, motivasjon og selvoppfatning. Elevene svarer også på hvordan de oppfatter forhold ved skolen, som arbeidsmiljøet i klassen.

* Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Første gang var i 2000. Norge har deltatt siden starten.

* Neste undersøkelse blir publisert i desember.

(©NTB)

Senterpartiet varslet onsdag at de vil foreslå for Stortinget at Norge skal melde seg ut av OECDs omstridte skoleforskningsprogram PISA.

Både SV og Utdanningsforbundet støtter forslaget. Det gjør ikke kunnskapsministeren.

– Jeg synes resonnementet til Sp er oppsiktsvekkende. De sier at siden vi ikke har oppnådd bedre resultater på 16 år, så bør vi melde oss ut. Det synes jeg er en fryktelig dårlig idé, sier Isaksen til NTB.

– Forslaget vil innebære at vi melder oss ut av de fremste og beste skoleforskningsprosjektet i verden, som i dag gir oss viktig og nyttig informasjon om norsk skole. Det er en veldig skadelig symbolpolitikk, mener statsråden.

Tester 15-åringene

PISA er et internasjonalt prosjekt i regi av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Målet er å kartlegge 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk, naturfag og problemløsing. PISA kartlegger også andre ting, som elevenes læringsstrategier, motivasjon og selvoppfatning.

Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Resultatene fra neste PISA-kartlegging blir offentliggjort i desember.

– Ensretting

Utdanningsforbundet og SV mener PISA-testene har ført til en uheldig ensretting av norsk skole med for stort fokus på noen få fag.

Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal uttalte til NRK onsdag at norsk skole heller trenger mer forskning som tar utgangspunkt i nasjonale forhold og hva den norske skolen er, enn flere PISA-tester. Han mener testene har fått for mye makt over norsk skole.

– PISA-undersøkelsen tar hensyn til det OECD først og fremst er opptatt av, og det er ikke det samme som det norske Stortinget har sagt at vi skal gjøre med din utdanning for fremtiden, uttalte Handal.

– Skadelig symbolpolitikk

Isaksen sier han er grunnleggende uenig i dette.

– Det er åpenbart feil, for det er et soleklart flertall for PISA-undersøkelsene på Stortinget. Det er heller ikke sånn at regning, norsk og naturfag er noen småting i norsk skole, det er veldig sentrale fagområder. I tillegg sjekker PISA ferdigheter og status innen en rekke andre områder, som for eksempel skolemiljø, sier Isaksen.

Isaksen sier han samtidig er åpen for å diskutere innretningen og hyppigheten på PISA-testene.

(©NTB)