Lærere, elever og foreldre krever lærernorm

Skole. En nasjonal minstenorm for lærere er nødvendig, for Stortingets ønske om økt lærertetthet følges ikke opp ute i kommunene, mener et samlet Skole-Norge. 
– Norske elever, lærere og foreldre er enige om at det å sikre en god nok lærertetthet er noe av det viktigste man kan gjøre i norsk skole nå, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal. Foto: Utdanningsforbundet/Tom Egil Jensen

Lærernorm og lærertetthet 

*Fram til 2003 kunne det maks være 28 elever i en klasse på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet. 

*Dette kravet ble fjernet og erstattet med et krav om at “undervisningsgruppene skal være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig”.

*Antall store klasser har økt etter at kravet ble fjernet. Mens det i skoleåret 2001/2002 bare var 14 prosent av elevene som gikk i klasser med over 20 elever, var det økt til 25 prosent av elevnene i 2012/2013.

*I samme periode får elevene i den ordinære undervisningen en mindre del av lærerressursene enn før, samtidig som spesialundervisningens andel av undervisningen har økt fra 15 til 18 prosent.

*SV og KrF foreslår å innføre en nasjonal norm for lærertetthet.

*KrF vil at det skal være en gjennomsnittlig gruppestørrelse per lærer på maks 16 elever per lærer fra 1.-4. trinn og maks 24 elever fra 5.-10. trinn.

*SV vil at det skal innføres en minsteressursnorm for lærertetthet på skolenivå på maks 15 elever per lærer fra 1.-4 trinn og maks 20 elever per lærer fra 5.-10. trinn på skolenivå.

*Utdanningskomiteen på Stortinget holder høring om de to forslagene tirsdag.

Utdanningskomiteen på Stortinget holder tirsdag høring om to forslag om å innføre en nasjonal lærernorm fra henholdsvis KrF og SV.

De tre største organisasjonene i Skole-Norge – Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) – bruker anledningen til å fremme et felles krav om at Stortinget må innfører en nasjonal minstenorm på skolenivå for antall elever per lærer. 

Bekymret

– Norske elever, lærere og foreldre er enige om at det å sikre en god nok lærertetthet er noe av det viktigste man kan gjøre i norsk skole nå, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal til NTB.

– I dag er det uholdbare forskjeller i kommunene og fylkene når det gjelder hvor mange lærere det er på skolene. Elever som går på skoler med store klasser, opplever at de ikke blir sett i både mobbesaker og saker av faglig karakter, og at de ikke får den tilpassede opplæringen de har krav på. Det kan ikke være tilfeldig om en elev blir sett eller ikke, sier leder i Elevorganisasjonen, Sylvia Lind.

– Store klasser bekymrer foreldrene. Uansett hvilken superlærer du er, klarer du ikke å holde en like god oversikt over elevene i store grupper som i mindre grupper, sier Gunn Iren Müller, leder i Foreldreutvalget for grunnutdanningen (FUG).

En kartlegging Utdanningsforbundet foretok i 2015 viste at 44 prosent av lærerne i ungdomsskolen og 28 prosent av lærerne i barneskolen opplevde at de hadde så store klasser at de i liten grad klarte å følge opp hver enkelt elev og gi tilpasset undervising. 

Færre lærere 

De siste åtte årene har det vært bevilget store summer fra Stortinget til økt lærertetthet. Den rødgrønne regjeringen bevilget rundt 1,5 milliarder kroner til et forsøk med økt lærertetthet på ungdomsskolen og dagens regjering sammen med Venstre og KrF har bevilget totalt 820 millioner kroner til flere lærere fra 1.-4. trinn. Utdanningsforbundet har tidligere i år dokumentert at bevilgningene likevel ikke har ført til økt lærertetthet, fordi elevtallet har økt i samme periode. Derimot har antallet lærere falt med nær 200 de siste årene. 

– Nå må Stortinget sikre at pengene faktisk når fram til skolene og elevene. Når Stortingets ønske om økt lærertetthet gang på gang ikke følges opp, må det til en lovregulering som sikrer en nasjonal norm til, mener Handal. 

Han mener kommunene i dag dels bruker pengene Stortinget har bevilget til økt lærertetthet på andre formål, eller at ressursene omfordeles internt, slik at det i sum ikke blir flere lærere. Særlig har dette gått utover mellomtrinnet, fordi ungdomsskolen og småskolen har vært prioritert politisk, mener Handal. 

Utdanningsforbundet mener det maks skal være 15 elever per lærerårsverk fra 1.-4. trinn og maks 20 elever per lærerårsverk fra 5.-10. trinn på skolenivå.

Nei til norm

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier regjeringen er imot en nasjonal norm fordi det vil ta fra kommunene muligheten for å bruke penger på det de og velgerne prioriterer.

Isaksen sier en lærernorm trolig vil føre til at langt mer ressurser vil gå til de største byene på bekostning av mindre sentrale strøk. 

– Det er ingen ting som tyder på at skolene i Oslo har større utfordringer enn for eksempel Finnmark, sier han.

(©NTB)

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.